Vestlandsnissen på vei hjem

Plan-S på høring

Debatten har rast etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø tidligere i høst varslet at Norge ville tilslutte seg Plan S, EU-initiativet som skal sikre åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 1.1.2020.

Forskerforbundet var blant dem som var kritiske til planen, og tok tidlig til orde for at Plan S måtte på åpen høring. Nå har Forskerforbundet fått gjennomslag for sitt krav.

– Dette er en klok avgjørelse av Forskningsrådet. Plan S er en kompleks plan som vil ha store konsekvenser for norske forskere og forskningsinstitusjoner. En høringsrunde vil belyse disse konsekvensene bedre, og få fram hvike endringer som er nødvendige for å sikre åpen tilgang til forskning på en god måte, sier Aaslestad.

Aaslestad understreker at målet om åpen tilgang til forskning er viktig, men at overgangen må skje på en måte som sikrer forskernes rettigheter og akademiske frihet.

• – Jeg har bare Plan S, ingen plan B
• Forskerforum: Statsråd Iselin Nybø svarte på kritikken mot Plan S
• Uniforum: Iselin Nybø forsvarte kampen for Plan S
• Ceres: Hva er "Plan S?" Bakgrunnsinformasjon og kommentarer
• Khrono: UiO-professor oppgitt over «selvopptatt» Plan S-debatt
• Khrono.no/emne/publisering

Plan S: 10 prinsipper

• Artikler skal publiseres åpent, helst under Creative Commons-lisens CC BY
• Finansieringskildene tar felles ansvar for kvalitetssikring
• Finansieringskildene skal gi insentiver for å etablere Open Access-tidsskrifter av høy kvalitet
• Publiseringskostnader dekkes av finansieringskildene/institusjonene, ikke forskerne selv
• Begrensninger på publiseringskostnader for Open Access-tidsskrifter
• Samarbeid mellom institusjoner for å sikre transparens
• Publikasjoner i bokform omfattes også, men ikke av tidsfristen 1. januar 2020
• Anerkjennelse av viktigheten av åpne arkiver
• Hybrid-publisering er ikke i tråd med Plan S-prinsippene
• Finansieringskildene skal følge opp og kan innføre sanksjoner mot brudd på prinsippene

Kilde: Scienceeurope.org

Krev din lønn

Foto: Investment Growth

FF-TAP hadde 17-18 september samling på Bekkjarvik med fokus på krav til årets lønnsoppgjør.
I og med at de aller fleste organisert i FF-TAP er i «spenn» er eneste mulighet til lønnsøkning, ut over generelt tillegg, gjennom de lokale lønnsforhandlingene.

Individuelle tillegg er basert på hvordan man, ut fra de oppgavene som er lagt til stillingen, blir vurdert etter de lønnspolitiske retningslinjer. Kravskjema skal derfor gi Forskerforbundet innsikt i
hvordan du mener å ha levert innenfor de lønnspolitiske retningslinjer siden sist lønnsoppgjør.

FF-TAP vil motta mange krav. Det er derfor viktig at det er lett å lese og hente ut informasjon fra ditt krav.

Lønnsoppgjøret 2018 (presentasjon)

Lønnsforhandlinger og lønnskrav (presentasjon)

Nyhetsbrev FF-TAp, HVL, Høst 2018

Forskningspolitisk seminar 13.11.2018

Norske forskere publiserer mer og raskere enn noen gang, men er det veien til forskningen som forandrer verden?

Er det rom for kvalitet, kreativitet og risiko i norsk forskning? 

Vi ønsker velkommen til vårt tradisjonsrike forskningspolitiske seminar tirsdag 13. november på Plaza Hotel i Oslo.

• Program (PDF)   
• Påmeldingskjema.

En ny langtidsplan skal legge grunnlaget for forskning som kan løse de store samfunnsutfordringene og skape fremtidens arbeidsplasser. Men er vi egentlig rigget for denne oppgaven? Er det nok rom for kreativitet, langsiktighet og risiko i norsk forskning? Tenker vi stort nok og tør vi nok?

Blant innlederne er

• Professor Sheila Slaughter, University of Georgia
• Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister (V)
• Mike Jennings, European Trade Union Committee for Education (ETUCE)
• Professor Dag O. Hessen, Universitetet i Oslo
• John-Arne Røttingen, adm. direktør i Forskningsrådet.

På årets seminar vil vi også dele ut Hjernekraftprisen for 2018.

Åpne kontorlandskap reduserer muntlige samtaler

Det heter seg at moderne arbeidsplasser designes for å gjøre det lettere å kommunisere. Men forskning viser at åpne løsniger reduserer ansikt-til-ansikt-interaksjon - akkurat det motsatte av det som var hensikten.

Kommende seminarer Forskerforbundet

Når	Kven	Innhald	Kvar
Haust 18	Alle i klubb TAP	Kulturbygging TAP	Agder (?)
13.-16. sept.	Lokallagsstyre	Styreseminar	Svalbard (?)
Ultimo sept.	Alle i lokallaget	Søknad til HTA 2.5.1	Sogndal og Skype
Okt. 18	Alle i klubb FIN/FØS	Kulturbygging FIN/FØS	Vestlandet
Okt. 18	Alle i klubb FLKI	Kulturbygging FLKI	Vestlandet
Okt.-Nov. 18	Alle i klubb FHS	Kulturbygging FHS	Vestlandet
Nov. 18	Stipendiatar ved HVL	Stipendiatseminar	Bergen og Skype

TAP = Teknisk administrativt personale
FIN = Fakultet for ingeniør- og naturvitskap
FHS = Fakultet for helse- og sosialvitskap
FLKI = Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett
FØS = Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap

Ikke noe pålegg om ABA fra departementet

- Når du har konsentrasjonsarbeid må du ha egen kontorplass. Det er rart hvor lite staten tar det innover seg, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet til Universitetsavisa.

Departementet har IKKE lagt noen føringer med tanke på hvordan de ansattes arbeidsplasser skal utformes, jmf en artikkel i Dag og Tid nr. 24, 15.-21. juni. (krever abonnement)

Statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Paul Chaffey skriver følgende til avisen:

"Arealnorma er fleksibel og skal møte ulike funksjonar. Derfor står det ingen ting i rundskrivet eller instruksen om kva arbeidsformer som skal nyttast, eller korleis kontora skal utformast."

Chaffey mener at normen på 23 kvadratmeter per ansatt ikke utelukker løsninger med cellekontor.

"Du legg inn ein føresetnad om opne kontorløysingar i ditt spørsmål. Kontorutforming tok vi ikkje stilling til når vi fastsette arealnorma, anna enn at det i konkrete prosjekt skal grunngjevast dersom det er behov for å gå utover norma."

• Følg med på diskusjonen ved HVL via Vestibylen

Rundt seks kvadratmeter til cellekontor og dermed rundt 17 til andre formål er dermed en mulig løsning innenfor normen.

Det er samtidig støtte å hente fra andre statsansatte: "Rundt 2500 medlemmer i departementets fagforeninger har signert et opprop som blant annet krever faste plasser." Oppropet inneholder følgende krav:

• Faste plasser til alle ansatte, 
• ingen underdekning eller «clean desk»
• Tilrettelegging for konsentrasjonsarbeid.  
• Øke arealnormen på 23 kvadratmeter per ansatt, for å sikre nok areal til både faste plasser til alle og nødvendige fellesarealer.  

– Vi trenger en ny debatt om valgt eller ansatt rektor

– Jeg tok feil. Vi trenger en ny debatt om valgt eller ansatt rektor, skriver professor Ragnar Audunson ved OsloMeti et debattinnlegg i Khrono.

Jeg var medlem av høgskolestyret i perioden 2011 – 2015. Som styremedlem valgt av de faglig tilsatte, argumenterte jeg for ansatt i stedet for valgt rektor og jeg tilhørte flertallet som på styremøtet i desember 2014 vedtok å gå inn for ansatt rektor.

Nå, etter snart tre års erfaring med ansatt rektorat, må jeg dessverre erkjenne at jeg tok feil. Den styrkingen av fagligheten i ledelsen av universitetet vårt som jeg trodde en ansatt rektor ville føre til, har ikke skjedd. Den reduksjonen i demokrati som mine meningsmotstandere for fire år siden mente et system med ansatt rektor ville lede til, ser dessverre ut til å ha materialisert seg.

Vil ha grundig evaluering av strukturreformen

Khrono.no skriver at rektorer på fusjonerte universiteter og høgskoler mener det er svært viktig at departementet får satt fart på arbeidet med å evaluere hele strukturreformen.

Allerede i august 2016 etterlyste leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, en plan fra daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for en evaluering av strukturreformen. Signalene så langt fra Isaksen hadde vært at man ikke var så opptatt å evaluere reformen.

— Det er ikke planlagt noen evaluering av reformen i form av ekstern forskningsoppdragsevaluering. Vi har heller ikke knyttet noe følgeforskning til denne reformen, sa Isaksen til Khrono i august 2016.

Men etter at Aaslestad etterlyste Isaksen plan for evaluering kom det nye toner fra statsråden snaue to uker senere. Reformen skal evalueres, men man skulle vente med oppstart til 2017, var budskapet da.

NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) uttrykte i desember 2017 bekymring for at det ikke var satt igang noen evaluering, mens statssekretær Bjørn Haugstad svarte med å bedyre at evaluering skal det bli, med oppstart en gang i 2018.

På NTNU bestemte de seg tidlig for å etablere følgeforskning på hele organisasjonen i etterkant av gigantfusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Første delrapport fra NIFU ble lagt fram 1.september 2016. I 2017 ble design på casestudier utviklet og spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte forberedt.

Via Khrono kan vi også lese at HVL nettopp engasjert NIFU

For sin egen del tror rektor Rokne at det fortsatt er ulike oppfatninger av fusjonen blant de ansatte, men at fagmiljøene i større grad merker at de er større og sterkere og har mer å spille på enn man hadde tidligere.

For egen regning er det fristende å legge til at dette sies samtidig med at en rekke fag ved HVL nå får høre om dramatiske reduksjoner i tildelt timetall til undervisningen – dog uten at endelige tall er kommet på bordet, noen uker før de fleste går ut i ferie. Dette er neppe helt kompatibelt med "større og sterkere" fagmiljøer.

Les hele saken: Fusjonsrektorer vil ha grundig evaluering av strukturreformen

OU-seminar om kulturbygging

OU-seminaret i Balestrand hadde kulturbygging som tema.

Blant det som ble diskutert var hvordan vi øke samhold gjennom fysiske møter, også på tvers av campus. Videre en mer systematisk tilnærming til møte med nye ansatte.

Medlemmene liker eposter med informasjon, som bør være bearbeidet av klubbstyret, så man vet hva man skal forholde seg til. Det oppfordres til å lenke til ff-hvl sidene så disse brukes.

Medlemmene er veldig opptatt om det er faktorer inn i ressursfordelingene. Medlemmene er unisont enige om at høgskolektorer får alt for lite FoU-tid. Spesielt med tanke på at man har universitetsambisjoner.

Les mer og se alle presentasjonene fra seminaret.

Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet

Mandag 11. juni 12:00-15:00 redegjorde advokat Hildur N. Nilssen, Forskerforbundet, for Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet for teknisk administrativt ansatte ved HVL


Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet

«Free seating» skaper stor uro på Høgskolen

"Edens hage" eller "Helvetes forgård"? Trolig ingen av delene, men billedskjønne fellesarealer brukes uansett for å selge bygg med kontroversielle løsninger.

Bergens Tidende skriver om skepsisen rettet mot «free seating». Ledelsen svarer med å be ansatte om å skrive ned tre positive effekter av det nye kontorlandskapet.

– Det minner ikke om en åpen undersøkelse, og det er tydelig hva slags svar ledelsen ønsker å få, sier Gjert-Anders Askevold, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved HVL.

Kronstad 2 planlegges ikke med vanlige cellekontorer, slik forskerne er vant til, men såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det betyr også at prinsippet om «free seating» innføres.

25. mai går fristen ut for å svare på en intern undersøkelse om K2. Målet med den er å få rede på hvem som ønsker å flytte inn og hvordan de ansatte ser på nybygget.

– Det /../ er stor uro rundt dette. Vi svarte at vi ikke ser positive sider ved slike arbeidsplasser, men sendte forslag til hvordan bygget kan bli bedre. Jeg kritiserer ikke at de spør om positive effekter, men samlet sett gir ikke undersøkelsen mulighet til å få frem den store bekymringen de ansatte har, sier Tom Skauge. Han er leder ved Institutt for økonomi og administrasjon og sitter i Høgskolens styre.

– Våre erfaringer viser at kontorer gir best fleksibilitet og den beste fysiske rammen rundt konsentrasjons- og veiledningsarbeid. Forskning viser også at effektiviteten for slikt arbeid går ned når det gjelder aktivitetsbaserte arbeidsplasser, sier Skauge.

Enighet i tariffoppgjøret

Det er oppnådd enighet mellom partene i forbindelse med årets tariffoppgjør.

– Vi har fått gjennomslag for viktige krav og et resultat som sikrer økt kjøpekraft for våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Unio stat, Petter Aaslestad.

Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Det var særlig statens ønske om å avskaffe lønnstabellen som for Unios del førte til bruddet. I tillegg var den økonomiske profilen på statens tilbud slik at en for liten andel av midlene skulle fordeles sentralt. Mange medlemmer ville dermed risikert svekket kjøpekraft.

– Gjennom meklingen har Unio fått nødvendige gjennomslag på disse punktene, sier Petter Aaslestad.

Økonomisk betyr oppgjøret en økonomisk ramme på omlag 2,8 prosent, med en lik fordeling lokalt og sentralt.

– Et viktig punkt for Unio har vært å heve taket på variable tillegg som er pensjonsgivende. Her kom vi ikke helt i mål, men en økning fra 56.000 til 66.000 vil likevel bety en god del for mange av våre medlemmer, sier Aaaslestad.

I tillegg er partene enige om at arbeidet med et nytt lønnssystem i staten skal behandles i en arbeidsgruppe i forkant av mellomoppgjøret i 2019.

Protokollen vil bli lagt ut på Unios nettsider når den er klar.

Følg med på Unios Facebook-side, på Twitter eller på Unios nyhetssider.

På grunn av lekkasjer og rykter, hersker det noe forvirring om resultatet i statsoppgjøret. Vi understreker at meklingen fortsatt pågår på overtid. #tariff2018 pic.twitter.com/WnC6wZc3My

— Unio (@UnioNorge) 24. mai 2018

OU-seminar 6-8 juni

Kulturbygging i Forskerforbundet sitt lokallag ved HVL

• Se alle presentasjonene her 

Påmelding er over

Forskerforbundets hjernekraftpris 2018

Forskerforbundet kunngjør med dette «Hjernekraftprisen 2018». Send inn din
fortelling om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bli med å synliggjør
viktigheten av hjernekraft!

Frist for innsending er 3. september.

Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet
vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling
om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.

Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for at satsing på FoU og kunnskap er
viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd,
nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Underskriftskampanje mot foretaksmodell

I dag starter en underskriftskampanje mot foretaksmodellen som regjeringen vil utrede for universiteter og høgskoler. Initiativtakerne får støtte av Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag.

— Vi har fått svært mange tilbakemeldinger og veldig mye støtte etter kronikken vi hadde i Aftenposten og Khronos omtale av saken. Folk er bekymret over at regjeringen vil utrede å innføre en foretaksmodell i uh-sektoren, og det er ikke bare de som opplevde utredningen i 2003 som er bekymret, det er også yngre folk, sier en av initiativtakerne, Malcolm Langford.

Underskriftskampanjen:
https://www.opprop.net/nei_til_foretaksmodellen

• Facebook
• Khrono har også en artikkel om underskriftskampanjen

Brudd i årets lønnsforhandlinger

Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Unio, LO Stat og YS Stat valgte å bryte forhandlingene, mens Akademikerne forhandler videre.

– Avstanden mellom partene var rett og slett for stor til at vi kunne finne en forhandlingsløsning. Nå må vi få assistanse av riksmekleren, sier forhandlingslederen i Unio stat, Petter Aaslestad.

Hva gjorde at avstanden var så stor?

– For det første fordi staten ønsket å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn. Det kunne ikke vi godta, fordi det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling for våre medlemmer. For det andre kunne vi ikke godta den økonomiske profilen i statens tilbud. Det er avgjørende for oss å sikre kjøpekraften til våre medlemmer, og det blir vanskelig hvis en for liten andel av midlene fordeles sentralt.

Meklingen starter allerede onsdag 2. mai, og meklingsfristen er onsdag 23. mai klokken 24.00. Hvis partene ikke har kommet til enighet da, blir det konflikt.

• Her er Unios siste krav (krav 3)
• Her er statens siste krav/tilbud (krav 4)

Les mer på Forskerforbundets nettsider med tariffnyheter

Dokumentar om åpne kontorlandskap

En høyst severdig dokumentar om åpne kontorlandskap i NRK Brennpunkt. Inntrykket en sitter igjen stiller dessverre K2 ved HVL-Bergen i et svært merkelig lys. Det hele kan nærmest fremstå som en varslet fiasko, der vi kan risikere en reduksjon i produktivitet på 30%.

I desember 2015 vedtok regjeringen en standard for kontorbygg i staten. Alle ansatte skal heretter ha 23 kvadratmeter til rådighet. Dette inkluderer fellesarealer; altså toaletter, kantine, korridorer og møterom.

Alle nye bygg og ombygginger skal bygges etter denne normen.

Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forklarer:

– Det er ikke noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, vi må gjøre jobben vår så effektivt som mulig.

NRK Brennpunkt har lest forskningsrapportene som ligger til grunn for valget av kontorløsninger, og oppdaget noe morsomt: Under utredningsarbeidet som ligger til grunn for kontorløsningene i regjeringskvartalet har myndighetene trukket fram forskning som støtter dette. I rapporten «Arbeidsformer i fremtidens regjeringskvartal-miljø, teknologi og samhandling» skriver de følgende:

«Et eksempel på positive effekter av åpent landskap vises i en studie fra UCLA. Den ble gjennomført over en treårsperiode av virksomheter som flyttet fra cellekontor til åpne landskap for å legge bedre til rette for og styrke samarbeidet mellom medarbeiderne. Prestasjonene i form av hurtighet og nøyaktighet økte i gjennomsnitt 440 prosent.»

Men når NRK finner frem studien, viser det seg at den ikke handler om kontoransatte, men ansatte som jobber på samlebånd med produksjon og montering av kretskort.

Paul Chaffey kan ikke forklare hvorfor studien er sitert på at produktiviteten øker med 440 prosent i kontorlandskap.

– Det er ingen klare fordeler å finne ved bruken av åpne kontorlandskap og fleksikontorløsninger, verken når det gjelder produktivitet, økonomi, trivsel eller medarbeiderinvolvering, sier førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold. Sammen med en overlege i Arbeidstilsynet har han gått gjennom relevant forskning på feltet og samlet studiene.

Det de fant var konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær.

Han er svært overrasket over at dette innføres i Staten, når forskningen er så entydig. Han fremhever at det er stor fare for at man her lager et arbeidsmiljø der produktiviteten vil gå ned.

– De aller fleste ønsker å gjøre en god jobb. Alt som oppleves som hindringer for å nå det målet, vil være irritasjonsmomenter, sier Fostervold.

Statsbygg har vært med på å utrede arealnormen, og planlegger nå nye statlige byggeprosjekt etter denne. De vil ikke stille til intervju, men har gitt NRK Brennpunkt en liste over forskere som de anbefaler at vi snakker med, for å få et nyansert bilde av åpne kontorløsninger. Problemet er at ingen av ekspertene kan vise til velfungerende åpne løsninger i arbeidsmiljøer der det kreves konsentrasjon i arbeidet. Dvs Statsbygg mener deres egne lokaler fungerer, men der slipper ikke Brennpunkt til!!!

Ekspertene Statsbygg viser til, og som NRK Brennpunkt har intervjuet, kan imidlertid vise en rekke eksempler der åpne løsninger og free seating fungerer dårlig.

Kilde: Kan åpent kontorlandskap gjøre deg 440 prosent bedre? – NRK

NRK-Brennpunkt tar opp aktivitetsbaserte arbeidsplasser

NRKs dokumentarserie Brennpunkt kommer med et program om åpne kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Programmet sendes på NRK1 · Onsdag 25. april 2018 kl. 21:20 og blir deretter tilgjengelig på nett.

Det er eventyrlige dager for arkitekter, designere og møbelprodusenter. Alle statlige kontorer er i endring. Det handler om åpne løsninger, clean desk og free seating.

• Men hvorfor skjer dette? 
• Virker det? 
• Og gjør vi jobben vår bedre?

Programmet har intervju med representanter for FF-HVL og tar opp problematikk som mange HVL-ansatte kommer til å føle på kroppen.

Hva betyr forslaget til ny offentlig tjenestepensjon for deg?

Foto

Partene i offentlig sektor er enige om en ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal til uravstemning hos Forskerforbundets medlemmer. Forhandlingssjef Jorunn Solgaard oppsummerer her hva forslaget innebærer.

– Levealdersjusteringen gjør at dagens pensjonsordning blir stadig dårligere, særlig for våre yngre medlemmer. Derfor hastet det med å få på plass en pensjonsordning som tar hensyn til levealdersjusteringen, slik avtalen i privat sektor allerede gjør.

– Dette er først og fremst en avtale med konsekvenser for de yngre generasjonene. Er du født etter 1970, vil du fullt ut omfattes av den nye ordningen.

– Er du født før 1963, beholder du i grove trekk dagens ordning – både den såkalte bruttoordningen og ordningen med AFP som tidligpensjon. Så for de av våre medlemmer som er i denne aldersgruppen, betyr den nye avtalen relativt lite.

– Alle som er født før 1963 får et garantitillegg som skal sikre at du får 66 prosent av sluttlønnen din i pensjon også etter levealdersjustering, hvis du har hatt full opptjeningstid. Dette garantitillegget trappes ned for dem som er født mellom 1959 og 1962. Men for disse gruppene gir levealdersjusteringen lite utslag, det kan være snakk om å jobbe noen måneder lenger.

– Er du født i årene 1963-1970, blir du del av en overgangsordning hvor den gamle AFP-ordningen fases ut. Ønsker du å gå av mellom 62 og 67 år, vil du få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull. Årskullene fra 1963 og senere får en pensjonsrett på det de har opptjent i den gamle bruttoordningen, men fra 1.1.2020 begynner de opptjening i den nye påslagsordningen.

Informasjon om uravstemning om offentlig tjenestepensjon

• Uravstemningen om ny offentlig tjenestepensjon skal foregå i perioden tirsdag 24. april til tirsdag 15. mai 2018. 
• Avstemningen skal gjennomføres elektronisk.
• Du mottar en e-post fra Forskerforbundet med din personlige lenke til avstemningen. 
• E-posten sendes ut tirsdag 24. april.
• Eposten sendes til Forskerforbundets medlemmer i offentlig sektor. 

Kilde: Forskerforbundet

Institusjonene gjør lite for å stimulere til kritisk debatt

Torsdag 5. april feiret Khrono sin 5-årsdag med debatt om ytringsmot i akademia.

— Ytringsmot belønnes i liten grad i det akademiske system, og institusjonene gjør lite eller ingenting for å oppmuntre til kritiske ytringer og debatt, sier direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.


Oddveig Storstad, førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania, er enig med Åmås i at det er en stor utfordring at ytringsmot i samfunnsdebatten ikke teller eller blir premiert i akademia. Hun trekker også fram at omstruktureringen av sektoren og innføring av tellekantsystemet er viktige faktorer som påvirker ytringsmotet blant akademikere.

Professor på Høgskulen i Volda, Paul Bjerke er også enig.

— Jeg oppfatter at vi deltok mer i den offentlige debatten før enn det som er tilfellet i dag. Det kan skyldes at kravene til akademisk publisering er andre i dag. En skal jo også huske på at den generasjonen akademikere som nå står for tur til å nå pensjonistenes rekker er 68-generasjonen, som var mer politiske interessert enn generasjonene som følger etter, sier Bjerke.

Ressurssterke akademikere burde ikke være de mest lettskremte, men vi ser dessverre at de ofte er det.

— Jeg ser det som en naturlig følge av omorganiseringen av sektoren som har pågått siden 90-tallet. Vi har gått fra en situasjon der universitetene formelt var kollegier der ledelsen ble valgt nedefra, til at universitetene i større grad er markedstilpassede institusjoner der ledelsen er oppnevnt ovenfra. Lojalitet ligger ikke lenger ned til de som har valgt dem, men opp til dem som har ansatt dem, sier Bjerke.

Kilde: khrono

Foretak: Har regjeringen allerede konkludert?

Kunnskapsdepartementet har besluttet å sette ned et utvalg for å gå gjennom regelverket for universiteter og høgskoler. Departementet vil også gjennomføre en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høgskoler.

I et brev fra departementet, som er sendt institusjonene i sektoren, ber de om innspill.

Petter Aaslestad er leder i Forskerforbundet og reagerer kraftig på noen formuleringer som ligger i brevet fra departementet. Der står det blant annet

«Utskillelse fra staten vil gi større autonomi...»

— Her har man jo konkludert før man har gjort undersøkelser. Vi jobber i en sektor der man forventer at beslutninger er kunnskapsbaserte, og vi reagerer ganske kraftig på at departementet her konkluderer før mulighetsstudien er gjennomført, sier Aaslestad til Khrono.

Han legger vekt på Forskerforbundets politikk er at at man ønsker at universitetene og høgskolene skal fortsette som statlige forvaltningsorgan, nettopp fordi de mener at det er dette som best sikrer autonomien til institusjonene.

Forskerforbundet er tilsvarende bekymret for at bruk av foretaksmodell kan gi lavere basis, økt konkurranse og dermed mindre faglig autonomi for de ansatte.

Kilde: Khrono

Rapport om lønnsforskjeller mellom HiB, HiSF og HSH

Sammenligning av lønnsforhold i de tre tidligere institusjonene HiB, HSH og HiSF i 2016 viser en rekke forskjeller for ulike stillingskoder.

Undersøkelsen viser at det er ikke slik at den samme institusjonen er lønnsledende innenfor alle stillingskodene som rapporten har tatt for seg. Videre viser rapporten at det er stort spenn i lønn innen de enkelte stillingskoder og institusjoner.

Vi skal også merke oss at i mange stillingskategorier ligger medianlønn under snittlønn for kategorien på nasjonalt nivå.

Uro rundt organisering på Vestlandet

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet møter motstand frå alle kantar i sitt forslag til ny administrativ organisering på den fusjonerte høgskulen. Saka skal opp i styret torsdag.

Det har kome mange høyringssvar og nesten like mange meiningar på forslag til administrativ organisering på Høgskulen på Vestlandet. Styremøte finn stad både onsdag kveld og torsdag. I sakspapira er det brukt nesten 300 sider på saka. 268 sider med høyringssvar og 29 sider med saksframlegg.

Rektor Berit Rokne sitt forslag til organisering følgjer prinsippa i den faglege organiseringa ved høgskulen, men kritikarane frykter at konsekvensane er sentralisering og ein topptung fellesadministrasjon. Nokon er også kritiske til sjølve prosessen.

Kilde: Khrono

Påmelding, årsmøte 13. mars 2018

Enighet om offentlig tjenestepensjon

Enighet om pensjonsløsning i offentlig sektor. Foto: Unio

Den nye avtalen gir et tidsavgrenset tidligpensjonstillegg, som sikrer livsvarige pensjonsnivåer for de som ikke klarer å stå lenge i jobb. Tillegget vil gjelde som en overgangsordning, som etterhvert fases ut, for årskullene 1963-1970.

Ifølge departementets pressemelding betyr dette:

• Det vil lønne seg å jobbe lenger
• De som må slutte tidlig blir ivaretatt 
• Det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor 
• Alle offentlig ansatte får tjenestepensjon

Les mer om forhandlingsresultatet på Unios nettsider.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener at avtalen samlet sett gir et godt resultat for Forskerforbundets medlemmer, men understreker at resultatet nå skal på uravstemning.

– Dette er et viktig spørsmål for våre medlemmer, og det er naturlig å sende forhandlingsresultatet på uravstemning til de av våre medlemmer som omfattes av den offentlige tjenestepensjonen. Vi kommer til å informere nærmere om denne prosessen til uken, sier Aaslestad.

Kilde: Forskerforbundet

Oppsummering av møte om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Møtet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser ble innledet av rektor Berit Rokne, prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik og prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten innledet omkring hva som blir forventet av oss som undervisere og forskere i fremtiden.

Den første delen ble nødvendigvis ganske generell, uten spesifikt å gå inn i forhold som gjelder nybygget. Verd å nevne er at vi utdanner til samfunnet, men også at institusjonen gjennom dette også er med på å forme samfunnet. De forholdene vi utdanner våre kandidater under er også med å forme deres forventninger i deres fremtidige virke i offentlig og privat sektor.

Gitt mål om bærekraft må vi sette opp bygg som kan fungere i mange tiår, noe som med sikkerhet medfører at byggene vil brukes til andre undervisningsformer enn de vi kjenner i dag. På veien vil det være en stor variasjon i undervisningsformer, også når det gjelder ulike former for e-læring.

Del av dette bildet er forskjellige former for omvendt undervisning, dvs at studentene forbereder seg på andre måter enn i dag og at undervisningen dels beveger seg vekk fra den tradisjonelle forelesningen. Videre får vi mer bruk av digital eksamen og varierte vurderingsformer, noe som kan bety økt bruk av hjemmeeksamen og mappevurdering, men det kommer også til å stille krav til infrastruktur ved gjennomføring av skoleeksamen.

Et gjennomgående bakteppe er uansett digitalisering. Stadig mer av informasjonen vi bruker finnes på nett. Det betyr imidlertid ikke at papirbaserte kilder vil forsvinne i overskuelig fremtid, og det reduserer på ingen måte behovet for å kunne forberede seg i stillhet og med konsentrasjon.

Innovasjonspolitikken er blitt en mye viktigere del, knyttet til hva som forventes av forskningen. En ser da på innovasjon i en vid forstand, noe som inkluderer svært mange, forskjellige former for tjenesteinnovasjon. Forskning er i økende grad er noe som skjer i samarbeid med andre, ikke minst i en tid da vi har blitt en flerkampusinstitusjon. Samtidig kommer en ikke forbi at svært mange forskningsaktiviteter i stor grad skjer alene, og med konsentrasjon.

• Introduksjon (ovenfor)
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig)
• Aktivitetsbaserte arbeidsplasser
  (se opptak av denne delen)
• Vandring gjennom bygget
  (se opptak av denne delen)
• Hva sier forskningen
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig) 
• Prosessen videre
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig)

«Ubegripelig diktering av universitetene»

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil føre til dårligere arbeidsforhold. Statsbygg må ikke få bestemme universitetenes arbeidsmåte, krever Torstein Dahle i et innlegg i Forskerforum.

28. november var det debatt i Dagsnytt atten mellom sjefen for Statsbygg, Harald Nikolaisen, og førsteamanuensis Sissel Rosland ved Høgskulen på Vestlandet. Temaet var såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser», som Forskerforum skrev om i nr. 10/2017. Blant direktør Nikolaisens underlige uttalelser merket jeg meg spesielt denne (sitert ordrett): «Det å drive endring er krevende, og det er klart at vi skal igjennom en del endringsprosesser.»

Statsbygg ser det altså som sin oppgave å utforme byggets fysiske rammer slik at det endrer de ansattes arbeidsmåter til noe som Statsbygg ser på som mer hensiktsmessig. Jeg går ut fra at dette ikke kan skje uten at oppdragsgiveren, Kunnskapsdepartementet, står bak.
/../
Det kan virke som om det er en slags irrasjonell oppfatning om at det er et privilegium å ha eget kontor, og at dette er et privilegium som man ikke har råd til å opprettholde for faglig ansatte på universiteter og høgskoler (og selvsagt slett ikke for ansatte i tekniske og administrative funksjoner). Virkeligheten er akkurat omvendt: Det å frata arbeidskraften gode, inspirerende og effektive arbeidsforhold fører til store tap.

Statsbygg har konstatert at kontorene bare brukes en del av tiden. Hva får Statsbygg til å tro at det er en bedre løsning å pakke kontoret ned i trillekofferten når man går til forelesning slik at plassen kan brukes av noen andre i mellomtiden? Er det virkelig effektivt at man skal lete etter en ledig plass der man kan rigge seg til igjen med PC, bøker og notater, når man kommer tilbake fra forelesningen eller møtet?

Ved norske universiteter og høgskoler utgjør lønnskostnadene en helt dominerende del av samlede kostnader. Verdien av «den humane kapitalen» er mange ganger høyere enn bygningsverdiene. Tapene kommer fort opp i milliarder dersom produktiviteten av arbeidskraften svekkes noe særlig.
/../
«Det er merkelig at Kunnskapsdepartementet fullstendig overser den tilgjengelige kunnskapen om effekten av ‘aktivitetsbaserte arbeidsplasser.»

Jeg anbefaler et studium av den omfattende og grundige gjennomgangen av forskning og erfaringer som overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har framlagt, senest i en stor presentasjon i oktober. Han har tatt sin doktorgrad på universitetsbygg, og han vet hva han snakker om. Det omfattende materialet er presentert på en meget nøktern måte. Desto større inntrykk gjør mengden av dokumentasjon på at denne løsningen er gjennomgående uegnet for arbeidsoppgavene ved universiteter og høgskoler. Statsbygg satser i stedet på diktat og tvang, siden de mangler forskning og erfaringer som kan overbevise om at de har rett.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til Kunnskapsdepartementet. Ta gjerne en titt på stortingsmelding 18 (2014–2015) om strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren. Her er tre av de seks punktene i den innledende Boks 0.1 om målene med reformen:

• utdanning og forskning av høy kvalitet
• robuste fagmiljøer
• effektiv ressursbruk

Å planlegge denne sektorens nybygg med aktivitetsbaserte arbeidsplasser kolliderer med alle disse tre punktene.

Kilde: Forskerforum