Oppsummering av møte om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Møtet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser ble innledet av rektor Berit Rokne, prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik og prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten innledet omkring hva som blir forventet av oss som undervisere og forskere i fremtiden.

Den første delen ble nødvendigvis ganske generell, uten spesifikt å gå inn i forhold som gjelder nybygget. Verd å nevne er at vi utdanner til samfunnet, men også at institusjonen gjennom dette også er med på å forme samfunnet. De forholdene vi utdanner våre kandidater under er også med å forme deres forventninger i deres fremtidige virke i offentlig og privat sektor.

Gitt mål om bærekraft må vi sette opp bygg som kan fungere i mange tiår, noe som med sikkerhet medfører at byggene vil brukes til andre undervisningsformer enn de vi kjenner i dag. På veien vil det være en stor variasjon i undervisningsformer, også når det gjelder ulike former for e-læring.

Del av dette bildet er forskjellige former for omvendt undervisning, dvs at studentene forbereder seg på andre måter enn i dag og at undervisningen dels beveger seg vekk fra den tradisjonelle forelesningen. Videre får vi mer bruk av digital eksamen og varierte vurderingsformer, noe som kan bety økt bruk av hjemmeeksamen og mappevurdering, men det kommer også til å stille krav til infrastruktur ved gjennomføring av skoleeksamen.

Et gjennomgående bakteppe er uansett digitalisering. Stadig mer av informasjonen vi bruker finnes på nett. Det betyr imidlertid ikke at papirbaserte kilder vil forsvinne i overskuelig fremtid, og det reduserer på ingen måte behovet for å kunne forberede seg i stillhet og med konsentrasjon.

Innovasjonspolitikken er blitt en mye viktigere del, knyttet til hva som forventes av forskningen. En ser da på innovasjon i en vid forstand, noe som inkluderer svært mange, forskjellige former for tjenesteinnovasjon. Forskning er i økende grad er noe som skjer i samarbeid med andre, ikke minst i en tid da vi har blitt en flerkampusinstitusjon. Samtidig kommer en ikke forbi at svært mange forskningsaktiviteter i stor grad skjer alene, og med konsentrasjon.

• Introduksjon (ovenfor)
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig)
• Aktivitetsbaserte arbeidsplasser
  (se opptak av denne delen)
• Vandring gjennom bygget
  (se opptak av denne delen)
• Hva sier forskningen
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig) 
• Prosessen videre
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig)

«Ubegripelig diktering av universitetene»

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil føre til dårligere arbeidsforhold. Statsbygg må ikke få bestemme universitetenes arbeidsmåte, krever Torstein Dahle i et innlegg i Forskerforum.

28. november var det debatt i Dagsnytt atten mellom sjefen for Statsbygg, Harald Nikolaisen, og førsteamanuensis Sissel Rosland ved Høgskulen på Vestlandet. Temaet var såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser», som Forskerforum skrev om i nr. 10/2017. Blant direktør Nikolaisens underlige uttalelser merket jeg meg spesielt denne (sitert ordrett): «Det å drive endring er krevende, og det er klart at vi skal igjennom en del endringsprosesser.»

Statsbygg ser det altså som sin oppgave å utforme byggets fysiske rammer slik at det endrer de ansattes arbeidsmåter til noe som Statsbygg ser på som mer hensiktsmessig. Jeg går ut fra at dette ikke kan skje uten at oppdragsgiveren, Kunnskapsdepartementet, står bak.
/../
Det kan virke som om det er en slags irrasjonell oppfatning om at det er et privilegium å ha eget kontor, og at dette er et privilegium som man ikke har råd til å opprettholde for faglig ansatte på universiteter og høgskoler (og selvsagt slett ikke for ansatte i tekniske og administrative funksjoner). Virkeligheten er akkurat omvendt: Det å frata arbeidskraften gode, inspirerende og effektive arbeidsforhold fører til store tap.

Statsbygg har konstatert at kontorene bare brukes en del av tiden. Hva får Statsbygg til å tro at det er en bedre løsning å pakke kontoret ned i trillekofferten når man går til forelesning slik at plassen kan brukes av noen andre i mellomtiden? Er det virkelig effektivt at man skal lete etter en ledig plass der man kan rigge seg til igjen med PC, bøker og notater, når man kommer tilbake fra forelesningen eller møtet?

Ved norske universiteter og høgskoler utgjør lønnskostnadene en helt dominerende del av samlede kostnader. Verdien av «den humane kapitalen» er mange ganger høyere enn bygningsverdiene. Tapene kommer fort opp i milliarder dersom produktiviteten av arbeidskraften svekkes noe særlig.
/../
«Det er merkelig at Kunnskapsdepartementet fullstendig overser den tilgjengelige kunnskapen om effekten av ‘aktivitetsbaserte arbeidsplasser.»

Jeg anbefaler et studium av den omfattende og grundige gjennomgangen av forskning og erfaringer som overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har framlagt, senest i en stor presentasjon i oktober. Han har tatt sin doktorgrad på universitetsbygg, og han vet hva han snakker om. Det omfattende materialet er presentert på en meget nøktern måte. Desto større inntrykk gjør mengden av dokumentasjon på at denne løsningen er gjennomgående uegnet for arbeidsoppgavene ved universiteter og høgskoler. Statsbygg satser i stedet på diktat og tvang, siden de mangler forskning og erfaringer som kan overbevise om at de har rett.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til Kunnskapsdepartementet. Ta gjerne en titt på stortingsmelding 18 (2014–2015) om strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren. Her er tre av de seks punktene i den innledende Boks 0.1 om målene med reformen:

• utdanning og forskning av høy kvalitet
• robuste fagmiljøer
• effektiv ressursbruk

Å planlegge denne sektorens nybygg med aktivitetsbaserte arbeidsplasser kolliderer med alle disse tre punktene.

Kilde: Forskerforum