Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Unio, LO Stat og YS Stat valgte å bryte forhandlingene, mens Akademikerne forhandler videre.
– Avstanden mellom partene var rett og slett for stor til at vi kunne finne en forhandlingsløsning. Nå må vi få assistanse av riksmekleren, sier forhandlingslederen i Unio stat, Petter Aaslestad.
Hva gjorde at avstanden var så stor?
– For det første fordi staten ønsket å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn. Det kunne ikke vi godta, fordi det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling for våre medlemmer. For det andre kunne vi ikke godta den økonomiske profilen i statens tilbud. Det er avgjørende for oss å sikre kjøpekraften til våre medlemmer, og det blir vanskelig hvis en for liten andel av midlene fordeles sentralt.
Meklingen starter allerede onsdag 2. mai, og meklingsfristen er onsdag 23. mai klokken 24.00. Hvis partene ikke har kommet til enighet da, blir det konflikt.
Les mer på Forskerforbundets nettsider med tariffnyheter
mandag 30. april 2018
onsdag 25. april 2018
Dokumentar om åpne kontorlandskap
I desember 2015 vedtok regjeringen en standard for kontorbygg i staten. Alle ansatte skal heretter ha 23 kvadratmeter til rådighet. Dette inkluderer fellesarealer; altså toaletter, kantine, korridorer og møterom.
Alle nye bygg og ombygginger skal bygges etter denne normen.
Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forklarer:
– Det er ikke noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, vi må gjøre jobben vår så effektivt som mulig.
Alle nye bygg og ombygginger skal bygges etter denne normen.
Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forklarer:
– Det er ikke noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, vi må gjøre jobben vår så effektivt som mulig.
NRK Brennpunkt har lest forskningsrapportene som ligger til grunn for valget av kontorløsninger, og oppdaget noe morsomt: Under utredningsarbeidet som ligger til grunn for kontorløsningene i regjeringskvartalet har myndighetene trukket fram forskning som støtter dette. I rapporten «Arbeidsformer i fremtidens regjeringskvartal-miljø, teknologi og samhandling» skriver de følgende:
«Et eksempel på positive effekter av åpent landskap vises i en studie fra UCLA. Den ble gjennomført over en treårsperiode av virksomheter som flyttet fra cellekontor til åpne landskap for å legge bedre til rette for og styrke samarbeidet mellom medarbeiderne. Prestasjonene i form av hurtighet og nøyaktighet økte i gjennomsnitt 440 prosent.»
Men når NRK finner frem studien, viser det seg at den ikke handler om kontoransatte, men ansatte som jobber på samlebånd med produksjon og montering av kretskort.
«Et eksempel på positive effekter av åpent landskap vises i en studie fra UCLA. Den ble gjennomført over en treårsperiode av virksomheter som flyttet fra cellekontor til åpne landskap for å legge bedre til rette for og styrke samarbeidet mellom medarbeiderne. Prestasjonene i form av hurtighet og nøyaktighet økte i gjennomsnitt 440 prosent.»
Men når NRK finner frem studien, viser det seg at den ikke handler om kontoransatte, men ansatte som jobber på samlebånd med produksjon og montering av kretskort.
Paul Chaffey kan ikke forklare hvorfor studien er sitert på at produktiviteten øker med 440 prosent i kontorlandskap.
– Det er ingen klare fordeler å finne ved bruken av åpne kontorlandskap og fleksikontorløsninger, verken når det gjelder produktivitet, økonomi, trivsel eller medarbeiderinvolvering, sier førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold. Sammen med en overlege i Arbeidstilsynet har han gått gjennom relevant forskning på feltet og samlet studiene.
Det de fant var konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær.
Han er svært overrasket over at dette innføres i Staten, når forskningen er så entydig. Han fremhever at det er stor fare for at man her lager et arbeidsmiljø der produktiviteten vil gå ned.
– De aller fleste ønsker å gjøre en god jobb. Alt som oppleves som hindringer for å nå det målet, vil være irritasjonsmomenter, sier Fostervold.
Statsbygg har vært med på å utrede arealnormen, og planlegger nå nye statlige byggeprosjekt etter denne. De vil ikke stille til intervju, men har gitt NRK Brennpunkt en liste over forskere som de anbefaler at vi snakker med, for å få et nyansert bilde av åpne kontorløsninger. Problemet er at ingen av ekspertene kan vise til velfungerende åpne løsninger i arbeidsmiljøer der det kreves konsentrasjon i arbeidet. Dvs Statsbygg mener deres egne lokaler fungerer, men der slipper ikke Brennpunkt til!!!
– Det er ingen klare fordeler å finne ved bruken av åpne kontorlandskap og fleksikontorløsninger, verken når det gjelder produktivitet, økonomi, trivsel eller medarbeiderinvolvering, sier førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold. Sammen med en overlege i Arbeidstilsynet har han gått gjennom relevant forskning på feltet og samlet studiene.
Det de fant var konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær.
Han er svært overrasket over at dette innføres i Staten, når forskningen er så entydig. Han fremhever at det er stor fare for at man her lager et arbeidsmiljø der produktiviteten vil gå ned.
– De aller fleste ønsker å gjøre en god jobb. Alt som oppleves som hindringer for å nå det målet, vil være irritasjonsmomenter, sier Fostervold.
Statsbygg har vært med på å utrede arealnormen, og planlegger nå nye statlige byggeprosjekt etter denne. De vil ikke stille til intervju, men har gitt NRK Brennpunkt en liste over forskere som de anbefaler at vi snakker med, for å få et nyansert bilde av åpne kontorløsninger. Problemet er at ingen av ekspertene kan vise til velfungerende åpne løsninger i arbeidsmiljøer der det kreves konsentrasjon i arbeidet. Dvs Statsbygg mener deres egne lokaler fungerer, men der slipper ikke Brennpunkt til!!!
Ekspertene Statsbygg viser til, og som NRK Brennpunkt har intervjuet, kan imidlertid vise en rekke eksempler der åpne løsninger og free seating fungerer dårlig.
tirsdag 24. april 2018
NRK-Brennpunkt tar opp aktivitetsbaserte arbeidsplasser
Programmet sendes på NRK1 · Onsdag 25. april 2018 kl. 21:20 og blir deretter tilgjengelig på nett.
Det er eventyrlige dager for arkitekter, designere og møbelprodusenter. Alle statlige kontorer er i endring. Det handler om åpne løsninger, clean desk og free seating.
- Men hvorfor skjer dette?
- Virker det?
- Og gjør vi jobben vår bedre?
Programmet har intervju med representanter for FF-HVL og tar opp problematikk som mange HVL-ansatte kommer til å føle på kroppen.
mandag 16. april 2018
Hva betyr forslaget til ny offentlig tjenestepensjon for deg?
 |
| Foto |
– Levealdersjusteringen gjør at dagens pensjonsordning blir stadig dårligere, særlig for våre yngre medlemmer. Derfor hastet det med å få på plass en pensjonsordning som tar hensyn til levealdersjusteringen, slik avtalen i privat sektor allerede gjør.
– Dette er først og fremst en avtale med konsekvenser for de yngre generasjonene. Er du født etter 1970, vil du fullt ut omfattes av den nye ordningen.
– Er du født før 1963, beholder du i grove trekk dagens ordning – både den såkalte bruttoordningen og ordningen med AFP som tidligpensjon. Så for de av våre medlemmer som er i denne aldersgruppen, betyr den nye avtalen relativt lite.
– Alle som er født før 1963 får et garantitillegg som skal sikre at du får 66 prosent av sluttlønnen din i pensjon også etter levealdersjustering, hvis du har hatt full opptjeningstid. Dette garantitillegget trappes ned for dem som er født mellom 1959 og 1962. Men for disse gruppene gir levealdersjusteringen lite utslag, det kan være snakk om å jobbe noen måneder lenger.
– Er du født i årene 1963-1970, blir du del av en overgangsordning hvor den gamle AFP-ordningen fases ut. Ønsker du å gå av mellom 62 og 67 år, vil du få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull. Årskullene fra 1963 og senere får en pensjonsrett på det de har opptjent i den gamle bruttoordningen, men fra 1.1.2020 begynner de opptjening i den nye påslagsordningen.
Informasjon om uravstemning om offentlig tjenestepensjon
- Uravstemningen om ny offentlig tjenestepensjon skal foregå i perioden tirsdag 24. april til tirsdag 15. mai 2018.
- Avstemningen skal gjennomføres elektronisk.
- Du mottar en e-post fra Forskerforbundet med din personlige lenke til avstemningen.
- E-posten sendes ut tirsdag 24. april.
- Eposten sendes til Forskerforbundets medlemmer i offentlig sektor.
lørdag 7. april 2018
Institusjonene gjør lite for å stimulere til kritisk debatt
Torsdag 5. april feiret Khrono sin 5-årsdag med debatt om ytringsmot i akademia.
— Ytringsmot belønnes i liten grad i det akademiske system, og institusjonene gjør lite eller ingenting for å oppmuntre til kritiske ytringer og debatt, sier direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.
Oddveig Storstad, førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania, er enig med Åmås i at det er en stor utfordring at ytringsmot i samfunnsdebatten ikke teller eller blir premiert i akademia. Hun trekker også fram at omstruktureringen av sektoren og innføring av tellekantsystemet er viktige faktorer som påvirker ytringsmotet blant akademikere.
Professor på Høgskulen i Volda, Paul Bjerke er også enig.
— Jeg oppfatter at vi deltok mer i den offentlige debatten før enn det som er tilfellet i dag. Det kan skyldes at kravene til akademisk publisering er andre i dag. En skal jo også huske på at den generasjonen akademikere som nå står for tur til å nå pensjonistenes rekker er 68-generasjonen, som var mer politiske interessert enn generasjonene som følger etter, sier Bjerke.
Ressurssterke akademikere burde ikke være de mest lettskremte, men vi ser dessverre at de ofte er det.
— Jeg ser det som en naturlig følge av omorganiseringen av sektoren som har pågått siden 90-tallet. Vi har gått fra en situasjon der universitetene formelt var kollegier der ledelsen ble valgt nedefra, til at universitetene i større grad er markedstilpassede institusjoner der ledelsen er oppnevnt ovenfra. Lojalitet ligger ikke lenger ned til de som har valgt dem, men opp til dem som har ansatt dem, sier Bjerke.
Kilde: khrono
— Ytringsmot belønnes i liten grad i det akademiske system, og institusjonene gjør lite eller ingenting for å oppmuntre til kritiske ytringer og debatt, sier direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.
Oddveig Storstad, førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania, er enig med Åmås i at det er en stor utfordring at ytringsmot i samfunnsdebatten ikke teller eller blir premiert i akademia. Hun trekker også fram at omstruktureringen av sektoren og innføring av tellekantsystemet er viktige faktorer som påvirker ytringsmotet blant akademikere.
Professor på Høgskulen i Volda, Paul Bjerke er også enig.
— Jeg oppfatter at vi deltok mer i den offentlige debatten før enn det som er tilfellet i dag. Det kan skyldes at kravene til akademisk publisering er andre i dag. En skal jo også huske på at den generasjonen akademikere som nå står for tur til å nå pensjonistenes rekker er 68-generasjonen, som var mer politiske interessert enn generasjonene som følger etter, sier Bjerke.
Ressurssterke akademikere burde ikke være de mest lettskremte, men vi ser dessverre at de ofte er det.
— Jeg ser det som en naturlig følge av omorganiseringen av sektoren som har pågått siden 90-tallet. Vi har gått fra en situasjon der universitetene formelt var kollegier der ledelsen ble valgt nedefra, til at universitetene i større grad er markedstilpassede institusjoner der ledelsen er oppnevnt ovenfra. Lojalitet ligger ikke lenger ned til de som har valgt dem, men opp til dem som har ansatt dem, sier Bjerke.
Kilde: khrono
Abonner på:
Innlegg (Atom)