Foreslår 7 millioner kroner i koronatillegg

Medlemmer av LO, Unio og YS samt de uorganiserte får et generelt tillegg i lønnsoppgjøret. Det sentrale oppgjøret satte ikke av midler til lokale forhandlinger for disse, men arbeidsgiverne kan bruke av egne midler.

Høgskulen på Vestlandet hadde ikke egentlig satt av penger til å gi noe ekstra i lønnsforhandlinger i år. Rektor ber imidlertid styret om sju millioner kroner ekstra til å kunne gi HVLs ansatte et varig lønnstillegg. Årsaken er merarbeidet de ansatte har tatt på seg siden Norge stengte ned på grunn av koronapandemien.

– En krise som vi har vært gjennom, og fremdeles er i, kan være krevende på mange måter, det er ikke urimelig å legge vekt på dette inn mot en lønnsforhandling, heter det i sakspapirene.

7 millioner kroner er 0,5 prosent av høyskolens lønnsutgifter.

– Organisasjonene ved HVL skal sende brev til styret der vi støtter forslaget, sier Forskerforbundets tillitsvalgt ved HVL, Kristin Lofthus Hope. Hun mener også det er en god anerkjennelse av den ekstra innsatsen de ansatte har gjort i en svært vanskelig periode.

Lønnsoppgjøret i staten, UNIO

Oppgjøret i staten er gjennomført med mekling, og resultatet ble klart torsdag 15.10) og det blir ikke streik.

Frontfaget fikk en ramme på 1,7% noe som ble retningsgivende for øvrige oppgjørene. I realiteten blir lønstillegget på 0,44 (fra lønnstrinn 64) eller 0,54 (lønstrinn 47-63) gitt at en ser 2019 og 2020 i sammenheng. Dermed er 1,2 % av de 1,7% allerede fordelt på ulike lønnsøkninger siden oppgjøret i fjor.

UNIO, vår hovedsammenslutning, har lagt vekt på å ta samfunnsansvar i en vanskelig situasjon for norsk økonomi og arbeidsliv.

Les gjerne om hva lønnsoppgjøret vil ha å si for deg: https://www.forskerforum.no/dette-betyr-lonnsoppgjoret-for-deg/

Forskningspolitisk seminar 2020

Årets forskningspolitiske seminar arrangeres digitalt tirsdag 10. november 2020 kl. 09:00–12:15. 

Forskningsinstitusjonene er blitt stadig større. Og stadig likere. Ofte står de i et krysspress mellom politisk styring, regionale behov, næringsinteresser og faglig autonomi. Nå har Kunnskapsdepartementet varslet en stortingsmelding om hvordan akademia skal styres. Andre har tatt til orde for en tillitsreform i hele offentlig sektor. Vi tar debatten: Hvem skal styre forskningen, og hvor går grensene for styring?

På denne konferansen spør vi

• Hva slags finansiering og styring gir best forskningskvalitet?
• Hva skjedde med høyskoleoppdraget?
• Skjer det en direktoratisering av kunnskapssektoren?
• Er akademisk frihet og universitetsdemokrati mer enn avleggse privilegier og tåpelig nostalgi?
• Er det noe galt med konkurranseutsetting, resultat- og målstyring i offentlig sektor, og hva er eventuelt alternativet?

Program (pdf)

Påmelding (frist 5. november)

Faktaark om opphavsrett

Forskerforbundets faktaark om opphavsrett

Den som har skapt digitalt undervisningsmateriale har frembrakt et åndsverk og har opphavsrett til dette. Institusjonen vil imidlertid ha en begrenset bruksrett til slikt materiale, for eksempel til å gjøre undervisningsmateriale tilgjengelig for studentene i tilknytning til den konkrete undervisningen. Bruk utenfor dette, for eksempel gjenbruk i senere semestre eller på andre undervisningssteder, forutsetter derimot samtykke fra opphaver. 

Institusjonene kan også ha produsentrettigheter til lyd- og filmopptak av undervisning, og bruk av slike opptak forutsetter da samtykke både fra institusjonen og underviser som opphaver. 

Les mer 

• Forskerforbundets notat om opphavsrett ved Olav Torvund (UiO, 2019) 
• Opphavsrettslige problemstillinger ved digitalisering av undervisning ved universiteter oghøyskoler av Torger Kielland (UiB, 2018)