Lønsoppgjeret 2022

Det sentrale oppgjeret

Ny hovudtariffavtale frå 1. mai 2022 med ny samarbeidspartnar hovudsamanslutninga Akademikarane. Målet med den nye avtala er å få til betre lønsutvikling for våre medlemmar.

• Pott på 2,46% i lønsauke som medførte ein pott på nesten 26 millionar kroner som har blitt forhandla lokalt mellom arbeidsgjevar og fagforeningane i Unio og Akakemikerne.
• Hovudtariffavtala slår fast at vi kan ta i bruk desse verkemiddela i lokala lønsforhandlingar: generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg.
  
  
• Nytt i denne hovudtariffavtala:
• Løn blir oppgitt i kroner, lønstrinn er fjerna.
• Lønsråmer er erstatta med lønsstigar på 10 og 16 år.
• Stillingskode avgjere om du er direkteplassert eller i ein lønsstige, ansiennitet blir rekna frå tidsspunktet du fekk stillingskoden du no har.
• Tilsette i kort lønsstige (10 år) får 1,1% i lønsauking per år, mens tilsette i lang lønsstige (16 år) får 1,1% per år i lønsauking i dei fyste 10 åra og deretter 0,55% i lønsauking per år i dei neste seks åra.
  
  
•  Over 50% av Forskerforbundet sine medlemmar ved HVL har no komme inn på ein lønsstige med automatiske lønsopprykk, før lønsoppgjeret var det berre 15% av medlemmane som var i stige.
• Stipendiatane har fått ein lønsstige med ein årleg lønsvekst på 3% i fire år.
• Detaljar i det sentrale lønsoppgjeret finn du her: HTA 2022-24 Akademikerne og Unio (regjeringen.no)

Det lokale lønsoppgjeret

Styret løyva 3 millionar ekstra til potten til lokale lønsforhandlingar, som blei delt forholdsmessig mellom dei to Hovudtariffavtalene. Samla var potten i vår avtale om lag 28,5 millionar kroner.

• Fagforeiningane ved HVL framforhandla ei avtale med generelle lønspåslag på 1,7%, der medlemmane får minimum 10.000 og maksimum 15.000 kroner.
• Resten av potten vart nytta til individuelle lønsforhandlingar.
• Forskerforbundet fekk gjennom fleire kodekrav til tenisk- administrative medlemmar.
• Lønsoppgjeret gjeld frå 1. mai 2022, og lønspåslaget vil bli utbetalt på desemberløna.

Er du tilsett etter 1. mai 2022: hugs at arbeidsgjevar skal etter dialog med deg, vurdere di lønsfastsetjing innan eit år etter tilsetting.

Forskerforbundet seier seg godt nøgde med lønsoppgjeret lokalt ved HVL, sjølv om vi ikkje fekk gjennomslag for alle våre krav og prioriteringar. Våre analyser viser at det løner seg å være organisert og ha Forskerforbundet til å snakke di sak under lokale lønsforhadlingar. Samstundes ser vi at konsumprisindeksen er mykje høgare en den generelle lønsveksten på 2,46%, noko som gjere at Forskerforbundet lokalt og sentralt må arbeide for eit betre lønsoppgjer i 2023. Det å heve lønsnivået på HVL blir ei viktig sak for Forskerforbundet framover.

Vervekampanje – Vinn en el-sykkel

I Forskerforbundet nærmer vi oss 25 000 medlemmer, og vil markere dette ved å gi bort to elsykler. Vi trekker to heldige vinnere: Én som melder seg inn frem til vi passerer 25 000, og én verver.

Som medlem får du mange fordeler, som bistand i lønnsforhandlinger, en kanal til å påvirke arbeidsvilkårene på jobben og juridisk bistand hvis du skulle trenge det. Ikke minst er Forskerforbundet er en viktig aktør i norsk forsknings- og utdanningspolitikk.

Les mer om vervekampanjen.

Rapportlansering: «Jeg elsker å være forsker, men…

Originalbider: 1 & 2

29. november inviterer Forskerforbundet tillitsvalgte, medlemmer og andre interesserte til webinar om forskeryrkets attraktivitet.

Vi presenterer for første gang en medlemsundersøkelse om hvordan de vitenskapelig ansatte oppfatter sin arbeidshverdag og den akademiske karrieren.

Over 4 400 forskere og vitenskapelig ansatte i UH-sektoren, instituttsektoren og ved helseforetakene har svart på undersøkelsen.

Funn i rapporten tyder på at forskeryrkets attraktivitet taper terreng og at mange ikke vil anbefale en karriere som forsker. Samtidig framhever både unge og mer etablerte forskere og vitenskapelig ansatte de mange positive sidene ved jobben.

Rapporten bør engasjere alle som er opptatt av framtiden til norsk forskning. Velkommen til webinar!

Påmelding

Medlem i Forskerforbundet? Bruk påmeldingsskjema nederst på denne siden (krever innlogging)

Ikke medlem? Påmeldingsskjema her

Seminar om Hybridkontor, aktivitetsbaserte arbeidsplassar og profesjonsuniversitetet

Tom Skauge holder sitt innlegg. Foto: Trond Brattelid.

Forskerforbundets lokallag arrangerte et seminar med tema Hybridkontor, aktivitetsbaserte arbeidsplassar (ABW) og profesjonsuniversitetet.

Berekraftig for kven? spurte Tom Skauge i sitt innlegg:

Ansatte som har sine arbeidsplasser i K2 fortalte som sin arbeidshverdag: Shrey Nischal, Hedvig Kristin Rørvik, Eline Skirnisdottir Vik, Håvard Ulstein og Sølvi Marie Risøy .

Karl Henrik Svensson om Kontorsituasjonen og Arbeidsgruppe for bruk av arbeidsplasser ved HVL:

Hederspris til Kristin Hinna

Kristin Hinna er tildelt Forskerforbundes hederspris. Her får hun tale og pris fra nestleder Kristian  Mollestad. 

Kristin trådde for alvor inn i manesjen i 2009 da hun ble klubbleder for Høgskulen i Bergen (HiB) sin Klubb for Allmennlærerutdanning. I 2011 ble Kristin hovedtillitsvalgt for lokallaget ved HiB, et verv hun hadde da HSH, HiB og HiSF sonderte terrenget med tanke på fusjon. Kristin var sentral i dialog mellom Forskerforbundets lokallag ved de tre institusjonene, et viktig arbeid frem mot fusjonen i 2017. Kristin ledet videre arbeidet med å gå fra tre lokallag til å bli ett lokallag for Høgskulen på Vestlandet. 

Forlenga frist: Støtte til humanitære/velgjerande organisasjonar

Bilde: JoHo / Dall-E mini

Du kan framleis foreslå for Lokallagsstyret kva Forskerforbundet skal støtte når det gjeld: humanitære/velgjerande organisasjonar eller prosjekt. Ved fristen 1. september var det berre sendt inn eit forslag, derfor sender vi ut ei oppfordring no. De kan foreslå humanitære/velgjerande organisasjonar eller prosjekt, og sende desse til lokallagsstyret ved lokallagsleiar. 

Seminar om forskningsetikk

Etikken er også hele tiden i utvikling. Her kontrolleres bokser med malariamygg, brukt til et medisinsk eksperiment hvor deltakere fra det australske forsvaret lot seg smitte med malaria.
Foto: Lieutenant R. Keam.
Lisens: Falt i det fri

Medlemsseminar den 6. desember. Seminaret foregår på Zoom.

Både tillitsvalgte og medlemmer kan oppleve situasjoner som omhandler mistanke om brudd på forskningsetiske normer eller god vitenskapelig praksis. Ofte kan det dreie seg om kompliserte saker, hvor skjæringsfeltet mellom f.eks. jus og etikk ikke er opplagt. Vi ser også at nye forskningsetiske dilemmaer oppstår som følge av mål om åpen, transparent og reproduserbar forskning.

Medlemsseminaret er rettet mot medlemmer og tillitsvalgte i Forskerforbundet. Hensikten er å belyse både forskningsetiske retningslinjer og aktuelle forskningsetiske utfordringer.

Meld deg på her. Påmeldingsfrist: 2. desember 2022

Se også Etikk i forskningen – Regjeringen.no

Medlemsseminar – Hybridkontor, aktivitetsbaserte arbeidsplassar (ABW) og profesjonsuniversitetet

Foto: fzzxs

Forskerforbundet sitt lokallag ved HVL inviterer medlemer til lunsj til lunsj seminar den 1. til 2. november. Tema kontor: hybridkontor, aktivitetsbaserte arbeidsplassar og profesjonsuniversitetet. 

Seminar er og ein mulighet for å bli kjent med dine tillitsvalgte og andre medlemmer på tvers av institusjonen! Vi har fått eit interessant lag av innleiarar til diskusjonen, både frå HVL og forskaren Knut Inge Fostervold som blant anna har forska på kontorløysingar og helse. 

Velkommen til faglege seminar, gode diskusjonar og fellesskap.

Forskerforbundets tanker om fremtidig lokal lønnsdannelse

Presentasjon som ble gjennomgått ved lokale seminarer:

Seminarer om å skrive lønnskrav

Originalbilde: mohamed hassan / 1170 snímky

Det arrangeres lokale søknadsskrivingsseminar 20. og 21. september. Begge begynner to klokka 13.30 og varer frem til 15.30.

Se epost av 6. september fra lokallagsleder Gjert Anders Askevold for link til påmeldingsskjema.

De som melder seg på seminarene kan også melde seg på til felles middag samme dag. Middagene arrangeres den 22. september, ned unntak av Stord, den 21. september.

• Les også: Hvordan formulere lønnskrav

Forskerforbundet sentralt arrangerer også et webinar på engelsk og norsk: 19. september

• Påmelding Engelsk seminar: How to raise your salary: Negotiations and how to write the perfect application for a pay raise
• Påmelding Norsk seminar: Lønnsforhandlinger og hvordan skrive det perfekte lønnskrav

Søknadsfrist for å sende inn lønnskrav via FF-HVL: mandag 26. september.

Tøffere konkurranse om forskningsmidler

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e

Under Arendalsuka påpekte statssekretær Oddmund Hoel at det har vært vanskelig å nå gjennom i konkurransen hos Forskningsrådet tidligere. Nå kan det bli enda vanskeligere.

Forskningsrådet har brukt mer penger enn de har, og for å hente inn overforbruket, har det nye styret besluttet at det ikke skal deles ut midler til fri forskning (Fripro) i 2023, og at noen av utlysningene må justeres ned i en midlertidig periode.

Hvordan formulere lønnskrav

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e

Det er snart tid for lokale lønnsforhandlinger. Les om lokale lønnsforhandlinger og hvordan du kan gå fram for å få høyere lønn. 

For Unios medlemmer i staten vil det i år foregå litt annerledes siden hele lønnspotten skal fordeles lokalt på arbeidsplassen. Det er dermed opp til arbeidsgiver og fagforeningene å bli enige om hvor mye som skal fordeles likt til alle, om en enkelt stillingsgruppe fortjener en ekstra påskjønnelse, eller om enkeltansatte skal få mer i lønn.

Så hvordan går man fram hvis man ønsker høyere lønn?

• Les tips fra tidligere i år: Åtte tips til høyere lønn

Skryt
Erik Dahlgren, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslomet, ber folk se tilbake på sin egen innsats de siste par årene. Det holder ikke å bare gjøre en god jobb, innsatsen må ha vært ekstra god, og det må ha betydd noe for arbeidsgiver.

– Jeg tenker at det er viktig å få med seg det som er litt spesielt, tipser Dahlgren.

Han kommer med et eksempel: Hvis studentene har kåret deg til årets underviser, så nevn det.

– Man må altså være villig til å skryte litt?

– Man må absolutt være villig til å skryte.

Sjekk lønnspolitikken
De fleste institusjonene har en omforent lønnspolitikk. Dahlgren ber folk sette seg inn i lønnspolitikken og hvilke kriterier arbeidsgiver og fagforeningene har blitt enige om at skal telle.

• Les om Lønnspolitikk HVL

Forskerforbundets kurs for medlemmer

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e

Her finner du en oversikt over høstens kurs/webinarer.
Enkelte kurs kan du melde deg på allerede i dag!

Forskerforbundet ønsker alle medlemmer en riktig god sommer!

"Stilltiende" ja ved uravstemning

83 prosent av Unios medlemmer i staten stemte ja i uravstemninge, etter at Unio stat kom til enighet med staten om en ramme for årets lønnsoppgjør på 3,84 prosent. Dette er noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. 

Blant Forskerforbundets medlemmer stemte nærmere 88 prosent ja, så det er ingen tvil om medlemmenes mening. Vi er imidlertid litt slappe når det gjelder å aktivt stille oss bak forhandlingsresultatet. Kun 28 prosent av medlemmene avga stemme.

Forskjerforbundets leder Guro Elisabeth Lind skulle gjerne sett at flere hadde stemt.

– Det er et mål for oss at flere medlemmer deltar i uravstemningen. Det er viktig for den norske arbeidslivsmodellen. Men resultatet i år er så tydelig at vi ikke hadde problemer med å endelig vedta meklingsresultatet, sier Lind.

Brevet om at Unio stat har vedtatt meklingsresultatet er oversendt Riksmekleren.

Uravstemning - lønnsoppgjøret 2022

Tirsdag 24. mai la riksmekleren fram en skisse til løsning for partene i lønnsoppgjøret i staten. Et enstemmig forhandlingsutvalg i Unio stat godtok den framlagte skissen. Meklingsresultatet er nå ute på uravstemning for alle yrkesaktive medlemmer i det statlige tariffområdet.

På Unios nettsider kan du lese mer om resultatet: unio.no/uravstemningsdokument

Avgi din stemme her: https://www.unio.no/uravstemning. Alle medlemmer har fått epost og/eller SMS med medlemsnummer og passord. Dette er nødvendig for å avgi stemme

Tomme kontorlandskap i K2

Khrono har en lengre sak om K2 (Kronstad 2), et bygg som har vært kontroversielt allerede i planleggingsfasen, med såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser — ingen faste arbeidsplasser og ingen kontorer. Denne løsningen gikk man videre med.Det eneste faste de ansatte her har er et lite skap.

Statsbygg peker på pandemien som årsak til at ble lite K2 brukt lite de første to årene, men hevder at bruken nå tar seg opp. Men nå «strømmer studenter og ansatte ved Høgskulen på Vestlandet inn i det som skal være Vestlandets mest moderne undervisningsbygg».

Ifølge tillitsvalgte er det fortsatt ikke så god stemning knyttet til bygget. Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HVL, Gjert Anders Askevold, mener man har prøvd å gjøre revolusjon på kontorfronten, og så bare «pinglet seg uti det».

Fakta om ny tariffavtale i staten

Kilde: NDLA/NTB. CC BY-NC 4.0.

Etter lange forhandlinger hos Riksmekleren, ble det til slutt enighet om en ny, felles tariffavtale mellom Unio stat, Akademikerne og staten, tirsdag 24. mai.Enigheten innebærer at Unio stats medlemmer ikke lenger er omfattet av den gamle avtalen Unio hadde sammen med LO og YS, men i stedet er omfattet av en ny, felles avtale med Akademikerne.

Du finner svar på en rekke spørsmål på Forskerforbundets nettsider.

Løsning og ny hovedtariffavtale i staten

Unio stat kom i dag til enighet med Akademikerne og staten om en ny hovedtariffavtale i staten. Den økonomiske rammen er på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,7 prosent, og glidningen til 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen er på 1,64 prosent, og avsetningene til lokale forhandlinger blir på 2,46 prosent per 1. mai 2022.

Unio gikk til årets lønnsforhandlinger med mål om en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Denne avtalen er nå en realitet. Unio og Akademikernes avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75.000 statsansatte.

Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet. Kollektiv lønnsdannelse er et viktig element i avtalen, med mulighet for både generelle tillegg og gruppetillegg.

Den nye hovedtariffavtalen vil gjelde fra 1. mai 2022 til 30. april 2024

Den nye tariffavtalen vil sendes på uravstemning til Unios medlemmer i staten, i henhold til reglene i hovedavtalen.

Les hele saken på Forskerforbundets nettsider.

Lønnsoppgjøret 2022

Fra Unios streik i 2008 – Foto: GAD

Se Unios samleside for lønnsoppgjøret 2022, samt Forskerforbundets side om samme tema.

Fredag 29. april ble det brudd i forhandlingene med staten (gjelder Unio, LO Stat, YS Stat og Akademikerne). Meklingen startet 2. mai, og fristen for å komme til enighet er satt til mandag 23. mai ved midnatt.

Dersom det ikke kommer til enighet i meklingen, ender oppgjøret i konflikt. Da kan det bli streik fra tirsdag 24. mai.

Hvem blir berørt

Alle som kan bli tatt ut i streik i første runde har fått beskjed om dette. Men, dersom det ikke blir enighet vil alle medlemmer være i konflikt, men det er kun noen medlemmer som streiker på vegne av alle. 

Ansatte skal ikke gjøre arbeidsoppgaver som ellers ville blitt gjort av en kollega som er tatt ut i streik. Unntaket er ledere, som kan utføre arbeid som ligger inn under deres ansvarsområde. Dette kan også omfatte oppgaver som vanligvis utføres av de som er i streik.

Verneombud skal utføre sine oppgaver og plikter som normalt.

Markering

Tirsdag 24. mai, kl. 18.00, vil vi samle så mange av Unios medlemmer som mulig fra hele Bergen og omegn på Torgallmenningen i Bergen. Det blir musikk og appeller. Møt opp med kollegaer og venner!

Hvis ikke det blir streik, blir det ingen markering.

ALLE medlemmer bør gå inn og oppdatere sine kontaktopplysinger (spesielt mobiltelefonnummer og privat e-postadresse) og lønnsopplysinger på min side på www.forskerforbundet.no.

Kvinnenettverket ved FF-HVL

Foto: fzzxs

Kvinnenettverket ved FF-HVL ønsker å bidra i systematisk arbeid mot kjønnsdiskriminering og med klare mål for likestilling. Målet med kvinnenettverket er å legge til rette for møteplassar og arbeide for å skape ein betre kjønnsbalanse i vår eigen organisasjon. Årlege OU-seminar i perioden 2016-2022 har vore sentrale møteplassar for å halde fram med dette arbeidet (invitasjonen til desse går til alle kvinnelege FF-medlemmar i HVL).

Liste over gjennomførte OU-seminar med nettverket:

• 2016 «Korleis ta vare på seg sjølv og sin eigen arbeidssituasjon» (Campus Sogndal & Førde)
• 2017 «Reiskap for påverknad» (Campus Sogndal & Førde)
• 2018 «Presentasjonsteknikk og møteleiing» (Campus Sogndal & Førde)
• 2019 «Er kjønns(u)balansen i akademia ditt ansvar? Om kvinner, synlegheit og kommunikasjon» (fom 2019 felles for alle HVL campus)
• 2021 «Kvinnenettverk i akademia»
• 2022 «Kvinner opp og fram – balanse i akademisk publisering»

Kvinnenettverket er ope for alle kvinnelege medlemmar i FF, tilsett i HVL. Om du ønskjer å lære meir om nettverket kan du bli med i vårt Teams-rom «Kvinnenettverk ved HVL/FF» ved å kontakte Ane Bergersen ane.bergersen@hvl.no

Vervepremie til nye medlemmer

En presentasjonskontroller/ laserpeker som kan fjernstyre presentasjoner bør være i alle foreleseres verktøykasse. Med en slik kan du bevege seg fritt i klasserommet samtidig som du blar mellom bildene i presentasjonen din. Det gir en helt annen bevegelsesfrihet og gjør forelesningene til en enda bedre opplevelse.

Lokallagsstyret gir denne våren en slik presentasjonskontroller i velkomstgave til alle nye medlemmer av Forskerforbundets lokallag ved HVL.

Du finner informasjon om medlemskap her.

Allerede medlem? I så tilfelle kan du få et gavekort ved å verve en eller flere kolleger.

Akademisk ytringsfrihet

Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, ledet av Anine Kierulf, la 30. mars fram sin utredning.

Utvalget ble satt ned for å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet. Utredningen gjennomgår hva akademisk ytringsfrihet er og hva som kjennetegner den, hvilke utfordringer man ser nasjonalt og internasjonalt, og foreslår tiltak for å styrke den. Utvalget presiserer at selv om lovgivning, politiske tiltak, institusjonelle strategier og klok ledelse har betydning, vil slikt i bunn og grunn ikke ha effekt uten at akademikerne selv tar tak i de utfordringer den akademiske ytringsfriheten møter. God ytringskultur på bygges nedenfra, hver dag.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind støtter flere av forslagene, men savner et sterkere strukturelt blikk i NOUen, noe hun også etterlyste i forkant av framleggelsen.

Blant Forskerforbundets innspill til utvalget var at akademisk frihet må gjelde alle forsknings- og utdanningsinstitusjoner – også utenfor UH-sektoren. Det er ikke tatt med.

Utvalget er opptatt av å legge bedre til rette for formidling av forskning. Det mener Lind er positivt.

Forskerforbundet vil komme med ytterligere kommentarer og innspill etter en grundig gjennomgang av ekspertutvalgets rapport.

Les mer på Forskerforbundets nettsider.

Årsmøte 29. mars 2022

Originalbilde: PaliGraficas

Forskerforbundet kallar inn til årsmøte i Forskerforbundet sitt lokallag ved HVL.

Oppdatering: Årsmelding, regnskap, arbeidsprogram og protokoll

Leiar i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind vil innleie årsmøtet saman med lokallaget sin representant i sentralstyret Kristin Lofthus Hope. Vi ser spesielt fram til å høyre nytt frå det spanande lønnsoppgjeret i år.

Dato: 29. mars 2022 på Zoom. Kl: 13.00-15.00

Strukturreform med begrenset virkning

Strukturreformen ble innført i 2015 med mål om å bedre kvaliteten i høyere utdanning. Sammenslåinger en rekke universiteter og høyskoler i Norge skulle sørge for høy kvalitet i forskning og utdanning, robuste fagmiljø, god tilgang til utdanning i hele landet, regional utvikling, et verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk.

NIFU publiserer nå to policy briefs om hvordan strukturreformen har påvirket 1) akademisk praksis og måloppnåelse, og 2) organisasjonsmessige endringer.

Begge sammenlikner fusjonerte med ikke-fusjonerte institusjoner, og baserer seg på en stor nasjonal spørreundersøkelse gjennomført i 2021 blant vitenskapelig ansatte ved 21 institusjoner inkludert seks institusjoner som ble etablert som følge av reformen mellom 2016 og 2017 (INN, NORD, HVL, USN, UiT og NTNU).

Analysen tyder på at det så langt har vært begrensede endringer i sektoren. Vitenskapelig ansatte opplever ikke særlig endring i akademiske praksiser knyttet til målene med reformen. Tendensen er videre at vitenskapelig ansatte ved fusjonerte institusjoner er mindre fornøyd med organisasjonsmessige forhold.

• NIFU Innsikt 2022:1
• NIFU Innsikt 2022:2

Åpent møte om akademisk ytringsfrihet

Ekspertgruppa for akademisk ytringsfrihet legger fram sin rapport om akademisk ytringsfrihet i uke 12. Forskerforbundet inviterer i den sammenheng til et digitalt frokostmøte med presentasjon av rapporten og en paneldebatt om innholdet.

Dato: 25. mars 2022. Tidspunkt: 08:00 - 09:00. Sted: Digitalt arrangement. Påmeldingsfrist: 24. mars 2022

Mer om program og påmelding.

(Anine Kierulf / Oddmund Løkensgard Hoel / Helene Ingierd / Klaus Mohn / Guro Lind)

Fordømmer Russlands angrep på Ukraina

Forskerforbundet fordømmer Russlands angrep på Ukraina, og vil gjøre det vi kan for å bidra til internasjonalt press på Russland, og støtte til det ukrainske folket. Forskerforbundet gir 25.000 kroner til UNICEFs nødhjelpsarbeid.

Forskerforbundet er medlem av Education International (EI), som samler forskere og undervisningsansatte over hele verden. EI har nylig vedtatt en sterk fordømmelse av den russiske invasjonen. 

Forskerforbundet var blant organisasjonene bak den tverrpolitiske protesten mot invasjonen.

Les hele saken på Forskerforbundets nettsider. 

Unios utdanningskonferanse 2022

Et arbeidsliv i endring kan illustreres ved å se tilbake.
Her økonomimedarbeidere i tidligere tider.
Foto: Ernst Blom

Et arbeidsliv i endring stiller stadig høyere krav til arbeidstakere og til utdanningsinstitusjonene. Hvordan påvirker krav til finansiering, kvalitet, arbeidslivsrelevans og desentrale og fleksible tilbud våre høyere utdanningsinstitusjoner, og hva betyr en tillitsreform for våre yrkesgrupper? Unios utdanningspolitiske konferanse ser nærmere på noen av disse problemstillingene på årets konferanse.

Konferansen er gratis, og første dag er åpen for alle interesserte. Andre dag er kurs for Unio-forbundenes tillitsvalgte/medlemmer tilknyttet universitets- og høyskolesektoren. Tema er arbeidstid i høyere utdanning og arbeidslivet post-korona.

Mer om programmet

Tid: 29. og 30. mars 2022
Sted: Scandic St. Olavsplass 1

Konferansen strømmes. Påmeldingsfrist er 11. mars.

Verv medlem nummer 650

Forskerforbundets lokallag blir sterkere med flere medlemmer. Vi er allerede et av de 10 største lokallagene i Forskerforbundet, og vi vil forsøke å holde på denne posisjonen nasjonalt. Lokallagets størrelse har betydning for å fremme saker på nasjonalt nivå.

Vi kan snart ønske medlem nr 650 velkommen til lokallaget ved HVL! Lokallaget vil bidra på oppløpssiden og gi en vervepremie til medlem nr 650 og til den som verver medlem nr 650. Hver av de to får velge mellom Forskerforbundet sin Osprey-sekk og et gavekort på kr 500,–.

TBU: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 – foreløpig rapport

Teknisk beregningsutvalg foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent.

Samtidig viser SSB-rapporten «Lønnsutviklingen i det statlige tariffområdet» tar for seg lønnsutviklingen i staten 2016–2020, og hovedbildet er tydelig: De siste årene har ansatte med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning hatt sterkest lønnsvekst. Ansatte med mastergrad/hovedfag eller forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst. Og forskjellene i lønnsvekst er betydelige.

• Les også: Utdanning må lønne seg – også i staten

Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 3 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

• Les Unio-notat som oppsummerer TBUs februarrapport
• Les mer på Unios sider om lønnsoppgjøret 2022
• Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 – foreløpig rapport
• Pressemelding TBU

— Det viktigste er å være tilgjengelig

Hovedtillitsvalgt ved HVL, Gjert Anders Askevold, kommer med en klar oppfordring til medlemmene i Forskerforbundet ved HVL: Ta kontakt dersom det er noe du lurer på. Forskerforbundet er her for å hjelpe deg i din hverdag,

Se også oversikten over medlemmer i klubbstyrene ved fakultetene.

– Norge har nok av gamle universitet

Foto: Eivind Senneset / CC BY-SA 4.0

Rektor Gunnar Yttri er intervjuet om universitetsplanene i Forskerforum.

Høgskolen på Vestlandet planlegger å bli noe nytt, men måles likevel på forskning, doktorgrader og professorer. Målet ligger fast, vi skal søke seint i 2022 eller tidlig i 2023. Det er ikke så nøye. Slik vi jobber med både utdanning og forskning, er vi allerede et universitet, med grunnutdanninger og fem doktorgrader. Vi har alle kjennetegnene til et godt universitet, men jobber med å nå Nokuts mål.

– Jeg tror vi er veldig selvtrygge på relevans og at vi representerer forskning og utdanning som samfunnet trenger. Det gjelder i alle våre fagmiljø. Der må vi heller passe oss så vi ikke blir for arrogante. Studentene og forskningen vår er ettertraktet, men sammenlignet med de eldste universitetenes tradisjoner så kan det hende at en kjenner seg mindreverdig på en del felt. De representerer noe annet, men få hos oss tenker at dét er sporet vi skal følge. Norge har nok av gamle universitet. Noe kan vi lære av dem, noe vil vi ikke ha.

– Finnes det noen høyskolekvaliteter, som ikke universiteter har?

– Ja, det vi har med oss som høyskole er å være særlig gode på å være tett på studenter og praksisfeltet. Så har vi også en særlig tradisjon for å ha høy gjennomstrømming. Studenter som begynner hos oss, kommer ut med en utdannelse. Vi dyrker dette videre, hvis du kaller det høyskolekvaliteter. Vi er en ny type universitet, men med de samme studentgruppene og i all hovedsak de samme ansatte. Nøkkelen er å gi mer kvalitet, med sterkere og mer forskningsrike – ikke forskningstunge – fagmiljø. Dette må være en styrke for utdanningene som rekrutterer til yrkeslivet. Det er en del av høyskoletradisjonen, men med et universitets vitenskapelige ambisjon.