Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022

Rapporten Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022 presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. 

I analysene fokuserer rapporten for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. 

For det andre studerer rapporten lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. 

Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. 

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. 

Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

Kilde: Statsansatte forskere taper lønnskampen 

Saker før styremøte 23 november 2023

Lokallagsstyret ønsker å informere medlemmer i Forskerforbundet ved HVL gjennom podcast. Denne gangen er sentrale tema den økonomiske situasjonen, kampusutvikling og universitetssøknaden i forkant av saker som tas opp i styremøtet 23. 11.23:

Arbeid med lokal tilpasning av Hovedavtalen

Bilde laget med Craiyon.

Ledelsen og tillitsvalgte ved HVL skal nå i gang med et arbeid med å revidere tilpasningsavtalen ved HVL. Tilpasningsavtalen konkretisere Hovedavtalen, og regulere blant annet hvordan medbestemmelse skal utøves ved HVL. Vi har hovedsakelig to nivå for medbestemmelse: 

1. IDF-møter (Informasjon, Drøfting og Forhandling) på virksomhetsnivå 
2. ID-møter (Informasjon og Drøfting) på fakultetsnivå/Felleadministrasjonen. 

Et tredje nivå er beskrevet, men ikke sterkt formalisert: kollegiale organ på nivå fire i HVL. Det er viktig for Forskerforbundet å øke medbestemmelsen ved HVL ved å styrke og formalisere medbestemmelse på instituttene. 

Har du innspill til lokallaget om tilpassingsavtalen, setter Forskerforbundet stor pris på tilbakemeldinger. Vi vil komme tilbake med medlemsmøter når arbeidet har kommet i gang.

Lønnsoppgjøret og individuelle lønnskrav

Til no i lønsforhandlingane har du fått 5,3% i lønsvekst, med ein sikring der ingen får mindre enn 30.000 kr i lønsvekst, sjølv om 5,3% skulle være mindre. 

Det skal no gjennomførast lokale lønsforhandlingar på 7,3 millionar kroner. I lønsforhandlingane kan både fagforeiningane og arbeidsgjevar fremje krav. Dersom du vil at Forskerforbundet skal fremje lønnskrav for deg i forhandlingane, må du sende inn eit krav til oss før fristen 15. september kl 13.00. Søkjer du fagforeninga om lønstillegg, vil vi og anbefale at du tek ei lønssamtale med din næraste leiar for å gjere vedkommande medviten at du ynskjer høgare løn. Om arbeidsgjevar og Forskerforbundet prioritera deg, aukar det sjansen for å heve løna di.

Det er ein avgrensa pott i år, det er viktig at du som medlem gjere gode vurderingar av ditt eige lønsnivå og kva du krev i søknadsskjemaet. Lønskravet ditt skal være forankra i lønspolitikken til HVL, denne finn du ved å gå på Vestibylen og søkje etter lønnspolitikk. Lønskravet må være kortfatta, det er berre dei to fyste sidene av søknadsskjemaet som blir lest.

Lønnskravet ditt skal kort grunngjevast ut i frå hovudpunkta som ein finn i punkt 6.3 Kriterium for arbeidstakarvurderingar i lokale forhandlingar i Lønnspolitikk for Høgskulen på Vestlandet (HVL). Skjemaet må ikkje overstige to sider. Lønspolitikken har tre hovudkriterium for arbeidstakarvurdering, i lønspolitikken kan du finne dømer på kva du kan vektlegge i under kvar av desse tre:

1. Innsats og kvalitet i utføring av arbeidsoppgåver i stillinga
2. Bidrag til utvikling og deling av kompetanse
3. Bidrag til organisasjonsutvikling og institusjonsbygging

Lønsoppgjeret skal være ferdig seinast 31. oktober, dette medføre at lønsvekst fyst blir utbetalt etter at lønsoppgjeret er ferdig, og det kan gå heilt til desember før dette kjem på konto. Virkningstidspunktet for lønsoppgjeret er 1. mai 2023, lønsveksten vil bli etterbetalt.

Absolutt frist for å levere søknad til din klubbleiar: 15. september klokken 13.00.

Lenke til HVL sin lønspolitikk:
https://cp.compendia.no/hvl/medarbeiderhandbok/91563

Tillitsvalde ber om 15 millionar til lokale lønsforhandlingar

Forskerforbundet sin årlege lønnsstatistikk for sektoren syner at lønsnivået for fleire stillingskategoriar ved HVL ligg under gjennomsnittet nasjonalt. 

For å lukkast med å byggje det nye Universitetet på Vestlandet,, må HVL markere seg som ein attraktiv arbeidsplass med høve til karriere og kompetanseutvikling. UH-sektoren konkurrerer om kompetanse med den fysiske arbeidsplassen (kontor), arbeidsoppgåver (mengda FoU) og lønn.

Styret kan gjere ein skilnad og bidra til at HVL har høve til å rekruttere og halde på den viktigaste kapitalen eit universitet har: kompetansen til dei tilsette.

Tillitsvalde sine utrekningar viser at HVL treng å auke lønsnivået med om lag 30 millionar for å komme opp på gjennomsnittet nasjonalt. Vi håpar derfor at høgskulestyret erkjenner situasjonen ved HVL og tilfører friske midlar til lokale lønsforhandlingar ved HVL i 2023, dette for å heve det generelle lønsnivået på HVL og dermed styrkje universitetsambisjonen og gjere HVL konkurransedyktige på nasjonalt nivå.

For å styrke konkurransekrafta til HVL, rår dei tillitsvalde ved HVL høgskulestyret å nytta dei lokale lønsforhandlingane i 2023 til å sette seg mål om å tette lønsgapet til resten av sektoren innan HVL blir akkreditert som universitet.

Forskerforbundets hjernekraftpris 2023

Forskerforbundets hjernekraftpris tildeles et eller flere medlemmer av Forskerforbundet som gjennom sitt kunnskapsarbeid har gitt et betydelig bidrag til samfunnet.

Frist for nominering av kandidater er 8. september 2023.

Følgende krav gjelder for nominering: 

• Alle som er medlemmer av Forskerforbundet kan nomineres.
• Det er mulig å nominere seg selv og å nominere andre.
• Prisen blir normalt gitt til én mottaker, men den kan også gis til grupper som har samarbeidet om et felles prosjekt.
• Forskerforbundets hjernekraftpris er personlig og det settes ikke krav til bruk av midlene.

Les mer på Forskerforbundets nettsider

Et lite frempek mot lokalt lønnsoppgjør

Fristen for å  komme til enighet i de lokale oppgjørene er 31. oktober, men fire utdanningsinstitusjoner er allerede blitt enige om størrelsen på det generelle tillegget.

Slik er status: 

• Universitetet i Oslo (UiO): 5,3* prosent lønnsøkning
• Universitetet i Bergen (UiB): 5,3* prosent lønnsøkning
• OsloMet: 5,3 prosent lønnsøkning eller minimum 31.000 kroner
• Høgskolen i Innlandet: 4 prosent lønnsøkning (individuelle tillegg fordeles etter forhandlinger til høsten)
• Høgskolen i Østfold: Kronetillegg på 26 000 kroner for årslønn inntil 634 999 og prosenttillegg på 4,1 prosent for årslønn fra og med 635 000

Kilde: Khrono

Lønnsforhandlinger og hvordan skrive det perfekte lønnskrav

Webinar 15.juni Kl. 14:00 - 15:00

Påmeldingsfrist: 13. juni 2023 

Kurset er åpent for alle medlemmer som jobber i statlige virksomheter.

På dette kurset lærer du om hvordan lønnsforhandlingene fungerer og hvordan du skriver et godt lønnskrav. Vi setter av god tid til spørsmål og svar.

Forskningstiden presses av stadig flere oppgaver

– Forskere og undervisere arbeider allerede over 46 timer i uken. Nå vil Stortinget at de skal løse enda flere oppgaver, uten ekstra ressurser, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind, i en kommentar til  komiteinnstillingen til Utsynsmeldingen, lagt fram 26. mai.

Lind er bekymret for konsekvensene av at institusjonene nå skal satse mer på etter- og videreutdanning og kortere studietilbud rettet mot arbeidslivets behov, uten at bevilgningene økes.

– Komiteen sier selv i merknadene at «når noe skal prioriteres opp må noe annet prioriteres ned», men de sier ikke hva. Jeg er redd dette vil gå ut over tilbudet til dagens studenter, og ut over de ansattes forskningstid. Særlig fordi alle insentiver på forskningssiden fjernes, samtidig som andre insentiver beholdes. Faren er at viktige fagmiljøer vil svekkes som følge av denne reformen, sier Lind.

• Les mindretallets forslag her
• Les Forskerforbundets innspill til Utsynsmeldingen her

Evaluering av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NOKUT nå evaluert Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 

I sluttrapporten fra evalueringen skisserer NOKUT tre ulike scenarier for et framtidig NKR:

1. NKR er et rammeverk for utdanningskvalifikasjoner, utdanningskvalitet og administrasjon av utdanning
2. rammeverket retter seg først og fremst inn mot å gjøre det relevant for arbeidslivet
3. går i retning av et kvalifikasjonsrammeverk som retter seg mot, og skal legger til rette for, livslang læring

Utlysning av reisestipend for høst 23 og vår 24

Utsnitt av Theodor Kittelsens "Soria Moria"

Se epost fra lokallagsleder

Formål:
Forskerforbundet ved HVL ønsker å bidra til medlemmenes karriereutvikling ved å gi støtte til skriveopphold, hospitering, deltagelse på kurs/konferanser eller lignende. Maks tildeling er inntil 20.000 NOK pr. person, 100.000 NOK totalt.

Kriterier:

• Stipendet må brukes innen 31/7 2024
• Det må innen 2 mnd. etter gjennomført reise eller opphold leveres en kort rapport som publiseres på www.ff-hvl.no.
• Eventuelt også kort muntlig presentasjon av prosjektet på et OU-seminar
• Søkere som har fått reisestipend tidligere vil ikke bli prioritert

Enighet i lønnsoppgjøret i staten

Foto: Norges bank

Unio ble enige med staten om årets lønnsoppgjør. Resultatet innebærer en ramme på 5,2 prosent lønnsvekst. Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som innebærer at partene kun forhandler om økonomi. 

Den økonomiske rammen på 5,2 prosent er på linje med frontfaget. Potten skal fordeles gjennom lokale forhandlinger på hver enkelt virksomhet.

Unios prioritering har hele tiden vært å ivareta interessene til statsansatte med høyere utdanning.

– Unios lønnspolitikk – at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg – vil ligge til grunn for de lokale forhandlingene. Den innebærer også en balanse mellom generelle og individuelle tillegg, sier forhandlingsleder Guro Lind i Unio stat.

• Protokollen kan du lese her

Les mer om lønnsoppgjøret på Forskerforbundets nettsider.

Overtid – Hva og hvordan

Foto: Rashid Akrim, NRK P3 - CC-BY-NC-SA

Kva er overtid og korleis vert du pålagd overtid? 

Reglane om arbeidstid er står i arbeidsmiljøloven kap. 10.

Arbeidstida på Høgskulen på Vestnadet er frå 07:00 til 17:00 på kvardagar og arbeidsveka si ramme er 37,5 timar (sjå hovedtariffavtalen i staten pkt. 3, § 7). Pålagd arbeide ut over desse rammene reknast som overtid. 

Du kan verte pålagd overtid på fleire måtar. Det er nok at det etter omstenda er klårt at den tilsette har fått instruks eller pålegg om å arbeide ut over arbeidstida si lengde. Til dømes: Om ein i arbeidsplanen blir pålagd så mykje undervising i første del av eit semester at ein ikkje kjem i mål utan å arbeide kveldar eller helgar, er det pålagd overtid. 

Mulige unntak

Reglane om overtid gjeld ikkje fullt ut for dei som har ei «Særleg uavhengig stilling». Det er tvilsamt om det finnes fagtilsette ved HVL som har slik stilling. På arbeidstilsynet sine nettsider finn du ei god oppsummering av rettspraksis om kva som skal til for at ei stilling skal reknast som særleg uavhengig stilling.

Les meir i skrivet er utarbeidd av Dag Digernes (juristforbundet) og Margrete Stave Aksnes (FO). Dette er sent medlemmene via epost.

Analyse av ekstern finansiering og midlertidighet

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde 9. mars rapporten «Analyse av ekstern finansiering og midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren», utarbeidet av Proba samfunnsanalyse. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og målet har vært å undersøke hvordan ekstern finansiering påvirker bruk av midlertidige stillinger i den norske universitets- og høyskolesektoren.

Rapporten konkluderer blant annet med at:

• Økonomistyringsprinsippene i UH-sektoren gjør at forskerne må bære risikoen ved ekstern finansiering, gjennom midlertidige og usikre ansettelsesforhold
• Det er et paradoks at en stor andel av politisk prioriterte forskningsområder og toppsatsinger gjennom Forskningsrådets tildelinger går til å finansiere ansettelse av forskere uten fast og langsiktig tilknytning til institusjonene
• Postdoktorstillingen brukes ofte i strid med formålet, særlig ved at kvalifiseringsaspektet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, slik at man står igjen med noe som i realiteten er en midlertidig forskerstilling
• Det bør undersøkes nærmere om dagens rekrutteringsmekanismer og karriereveier i UH-sektoren står i veien for målet om akademisk eksellens

I rapporten heter det blant annet at «måten som de politiske styringssignalene operasjonaliseres på gjennom finansieringsmekanismer, oppfattes som inkompatible med et av arbeidslivets hovedprinsipper».

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener rapporten viser store svakheter ved arbeidsgiverpolitikk og ledelse i universitets- og høyskolesektoren. I regjeringserklæringen har regjeringen lovet en «storrengjøring i arbeidslivet». Lind mener regjeringen så langt har sviktet i sin egen bakgård, nemlig i staten. En fjerdedel av de ansatte i staten arbeider i universitets- og høyskolesektoren.

Les mer på Forskerforbundets nettsider

Verv nye medlemmer til Forskerforbundet ved HVL

Foto: rawpixel.com

Gode medlemmar!

Forskerforbundet er største organisasjon ved Høgskulen på Vestlandet. Dette gjer lokallaget mynde og vekst som gjere til at Forskerforbundet får påverke dei fleste prosessar ved HVL. Dette arbeidet skal vi fortsetje med.

Lokallaget har hatt ein god medlemsvekst den seinare tid, og vi nærmar oss 700 medlemmar. På årsmøtet 22. mars hadde det vore fint å kunne seie at vi faktisk er blitt 700 medlemmar. Vi vil minne om Forskerforbundet si vervekampanje, der du som vervar får 500 i vervepremie. I tillegg til dette vil lokallaget gå inn og gje ytterlegare 500 kr til den som vervar nye medlemmar. Den som vervar medlem nr 700 får eit gåvekort på kr 1000. Denne kampanja vil vare fram til 1. juni.

God jakt på nye medlemmar!

Langtidsplanen for forskning og høyere utdannig

Stortingets Utdannings- og forskningskomité la 7. februar fram sin innstilling til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Målet med langtidsplanen er å koordinere forskningspolitikken på tvers av sektorer og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet.

Regjeringen peker ut tre overordnede mål for norsk forskning og høyere utdanning i perioden 2023–32: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft; og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning. 

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind savner imidlertid langsiktighet og forutsigbarhet i Stortingets innstilling.

– Til tross for en helt entydig tilbakemelding fra en samlet sektor, mangler det fortsatt en forpliktende plan for finansiering. Dette kan bli en tiårsplan med mye ambisjoner og lite penger. Det er ikke det norsk forskning trenger, sier Lind.

Les mer på Forskerforbundets nettsider.

Studentmedlemskap i Forskerforbundet lønner seg

Er du student, eller har du barn som studerer? Medlemskap i Forskerforbundet student er en god investering. Her kan du lese mer om hva du er sikret gjennom hele studietiden – for bare 250 kroner.

Medlemskap i Forskerforbundet Student er en utrolig god deal. For 250 kroner får du:

• En gratis studentpakke med grunnforsikring: Tyveri av mobil, PC, nettbrett – forsikringssum kr 20.000
• Ulykke – forsikringssum kr 1 mill
• ID tyveri – forsikringssum kr 25 000

Tilgang til rimelig innboforsikring til kun kr 303,- per år med en forsikringssum på inntil kr 300 000, og andre rimelige forsikringer: Grunnforsikring til kr 1230,- per år, og reiseforsikring i inntil 100 dager.

Les mer om fordelene og medlemskap her

Vil du melde deg inn, gjør du det her!