NRK-Brennpunkt tar opp aktivitetsbaserte arbeidsplasser

NRKs dokumentarserie Brennpunkt kommer med et program om åpne kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Programmet sendes på NRK1 · Onsdag 25. april 2018 kl. 21:20 og blir deretter tilgjengelig på nett.

Det er eventyrlige dager for arkitekter, designere og møbelprodusenter. Alle statlige kontorer er i endring. Det handler om åpne løsninger, clean desk og free seating.

• Men hvorfor skjer dette? 
• Virker det? 
• Og gjør vi jobben vår bedre?

Programmet har intervju med representanter for FF-HVL og tar opp problematikk som mange HVL-ansatte kommer til å føle på kroppen.

Hva betyr forslaget til ny offentlig tjenestepensjon for deg?

Foto

Partene i offentlig sektor er enige om en ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal til uravstemning hos Forskerforbundets medlemmer. Forhandlingssjef Jorunn Solgaard oppsummerer her hva forslaget innebærer.

– Levealdersjusteringen gjør at dagens pensjonsordning blir stadig dårligere, særlig for våre yngre medlemmer. Derfor hastet det med å få på plass en pensjonsordning som tar hensyn til levealdersjusteringen, slik avtalen i privat sektor allerede gjør.

– Dette er først og fremst en avtale med konsekvenser for de yngre generasjonene. Er du født etter 1970, vil du fullt ut omfattes av den nye ordningen.

– Er du født før 1963, beholder du i grove trekk dagens ordning – både den såkalte bruttoordningen og ordningen med AFP som tidligpensjon. Så for de av våre medlemmer som er i denne aldersgruppen, betyr den nye avtalen relativt lite.

– Alle som er født før 1963 får et garantitillegg som skal sikre at du får 66 prosent av sluttlønnen din i pensjon også etter levealdersjustering, hvis du har hatt full opptjeningstid. Dette garantitillegget trappes ned for dem som er født mellom 1959 og 1962. Men for disse gruppene gir levealdersjusteringen lite utslag, det kan være snakk om å jobbe noen måneder lenger.

– Er du født i årene 1963-1970, blir du del av en overgangsordning hvor den gamle AFP-ordningen fases ut. Ønsker du å gå av mellom 62 og 67 år, vil du få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull. Årskullene fra 1963 og senere får en pensjonsrett på det de har opptjent i den gamle bruttoordningen, men fra 1.1.2020 begynner de opptjening i den nye påslagsordningen.

Informasjon om uravstemning om offentlig tjenestepensjon

• Uravstemningen om ny offentlig tjenestepensjon skal foregå i perioden tirsdag 24. april til tirsdag 15. mai 2018. 
• Avstemningen skal gjennomføres elektronisk.
• Du mottar en e-post fra Forskerforbundet med din personlige lenke til avstemningen. 
• E-posten sendes ut tirsdag 24. april.
• Eposten sendes til Forskerforbundets medlemmer i offentlig sektor. 

Kilde: Forskerforbundet

Institusjonene gjør lite for å stimulere til kritisk debatt

Torsdag 5. april feiret Khrono sin 5-årsdag med debatt om ytringsmot i akademia.

— Ytringsmot belønnes i liten grad i det akademiske system, og institusjonene gjør lite eller ingenting for å oppmuntre til kritiske ytringer og debatt, sier direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås.


Oddveig Storstad, førsteamanuensis på Høyskolen Kristiania, er enig med Åmås i at det er en stor utfordring at ytringsmot i samfunnsdebatten ikke teller eller blir premiert i akademia. Hun trekker også fram at omstruktureringen av sektoren og innføring av tellekantsystemet er viktige faktorer som påvirker ytringsmotet blant akademikere.

Professor på Høgskulen i Volda, Paul Bjerke er også enig.

— Jeg oppfatter at vi deltok mer i den offentlige debatten før enn det som er tilfellet i dag. Det kan skyldes at kravene til akademisk publisering er andre i dag. En skal jo også huske på at den generasjonen akademikere som nå står for tur til å nå pensjonistenes rekker er 68-generasjonen, som var mer politiske interessert enn generasjonene som følger etter, sier Bjerke.

Ressurssterke akademikere burde ikke være de mest lettskremte, men vi ser dessverre at de ofte er det.

— Jeg ser det som en naturlig følge av omorganiseringen av sektoren som har pågått siden 90-tallet. Vi har gått fra en situasjon der universitetene formelt var kollegier der ledelsen ble valgt nedefra, til at universitetene i større grad er markedstilpassede institusjoner der ledelsen er oppnevnt ovenfra. Lojalitet ligger ikke lenger ned til de som har valgt dem, men opp til dem som har ansatt dem, sier Bjerke.

Kilde: khrono

Foretak: Har regjeringen allerede konkludert?

Kunnskapsdepartementet har besluttet å sette ned et utvalg for å gå gjennom regelverket for universiteter og høgskoler. Departementet vil også gjennomføre en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høgskoler.

I et brev fra departementet, som er sendt institusjonene i sektoren, ber de om innspill.

Petter Aaslestad er leder i Forskerforbundet og reagerer kraftig på noen formuleringer som ligger i brevet fra departementet. Der står det blant annet

«Utskillelse fra staten vil gi større autonomi...»

— Her har man jo konkludert før man har gjort undersøkelser. Vi jobber i en sektor der man forventer at beslutninger er kunnskapsbaserte, og vi reagerer ganske kraftig på at departementet her konkluderer før mulighetsstudien er gjennomført, sier Aaslestad til Khrono.

Han legger vekt på Forskerforbundets politikk er at at man ønsker at universitetene og høgskolene skal fortsette som statlige forvaltningsorgan, nettopp fordi de mener at det er dette som best sikrer autonomien til institusjonene.

Forskerforbundet er tilsvarende bekymret for at bruk av foretaksmodell kan gi lavere basis, økt konkurranse og dermed mindre faglig autonomi for de ansatte.

Kilde: Khrono

Rapport om lønnsforskjeller mellom HiB, HiSF og HSH

Sammenligning av lønnsforhold i de tre tidligere institusjonene HiB, HSH og HiSF i 2016 viser en rekke forskjeller for ulike stillingskoder.

Undersøkelsen viser at det er ikke slik at den samme institusjonen er lønnsledende innenfor alle stillingskodene som rapporten har tatt for seg. Videre viser rapporten at det er stort spenn i lønn innen de enkelte stillingskoder og institusjoner.

Vi skal også merke oss at i mange stillingskategorier ligger medianlønn under snittlønn for kategorien på nasjonalt nivå.

Uro rundt organisering på Vestlandet

Rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet møter motstand frå alle kantar i sitt forslag til ny administrativ organisering på den fusjonerte høgskulen. Saka skal opp i styret torsdag.

Det har kome mange høyringssvar og nesten like mange meiningar på forslag til administrativ organisering på Høgskulen på Vestlandet. Styremøte finn stad både onsdag kveld og torsdag. I sakspapira er det brukt nesten 300 sider på saka. 268 sider med høyringssvar og 29 sider med saksframlegg.

Rektor Berit Rokne sitt forslag til organisering følgjer prinsippa i den faglege organiseringa ved høgskulen, men kritikarane frykter at konsekvensane er sentralisering og ein topptung fellesadministrasjon. Nokon er også kritiske til sjølve prosessen.

Kilde: Khrono

Påmelding, årsmøte 13. mars 2018

Enighet om offentlig tjenestepensjon

Enighet om pensjonsløsning i offentlig sektor. Foto: Unio

Den nye avtalen gir et tidsavgrenset tidligpensjonstillegg, som sikrer livsvarige pensjonsnivåer for de som ikke klarer å stå lenge i jobb. Tillegget vil gjelde som en overgangsordning, som etterhvert fases ut, for årskullene 1963-1970.

Ifølge departementets pressemelding betyr dette:

• Det vil lønne seg å jobbe lenger
• De som må slutte tidlig blir ivaretatt 
• Det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor 
• Alle offentlig ansatte får tjenestepensjon

Les mer om forhandlingsresultatet på Unios nettsider.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener at avtalen samlet sett gir et godt resultat for Forskerforbundets medlemmer, men understreker at resultatet nå skal på uravstemning.

– Dette er et viktig spørsmål for våre medlemmer, og det er naturlig å sende forhandlingsresultatet på uravstemning til de av våre medlemmer som omfattes av den offentlige tjenestepensjonen. Vi kommer til å informere nærmere om denne prosessen til uken, sier Aaslestad.

Kilde: Forskerforbundet

Oppsummering av møte om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Møtet om aktivitetsbaserte arbeidsplasser ble innledet av rektor Berit Rokne, prorektor for utdanning Bjørg Kristin Selvik og prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten innledet omkring hva som blir forventet av oss som undervisere og forskere i fremtiden.

Den første delen ble nødvendigvis ganske generell, uten spesifikt å gå inn i forhold som gjelder nybygget. Verd å nevne er at vi utdanner til samfunnet, men også at institusjonen gjennom dette også er med på å forme samfunnet. De forholdene vi utdanner våre kandidater under er også med å forme deres forventninger i deres fremtidige virke i offentlig og privat sektor.

Gitt mål om bærekraft må vi sette opp bygg som kan fungere i mange tiår, noe som med sikkerhet medfører at byggene vil brukes til andre undervisningsformer enn de vi kjenner i dag. På veien vil det være en stor variasjon i undervisningsformer, også når det gjelder ulike former for e-læring.

Del av dette bildet er forskjellige former for omvendt undervisning, dvs at studentene forbereder seg på andre måter enn i dag og at undervisningen dels beveger seg vekk fra den tradisjonelle forelesningen. Videre får vi mer bruk av digital eksamen og varierte vurderingsformer, noe som kan bety økt bruk av hjemmeeksamen og mappevurdering, men det kommer også til å stille krav til infrastruktur ved gjennomføring av skoleeksamen.

Et gjennomgående bakteppe er uansett digitalisering. Stadig mer av informasjonen vi bruker finnes på nett. Det betyr imidlertid ikke at papirbaserte kilder vil forsvinne i overskuelig fremtid, og det reduserer på ingen måte behovet for å kunne forberede seg i stillhet og med konsentrasjon.

Innovasjonspolitikken er blitt en mye viktigere del, knyttet til hva som forventes av forskningen. En ser da på innovasjon i en vid forstand, noe som inkluderer svært mange, forskjellige former for tjenesteinnovasjon. Forskning er i økende grad er noe som skjer i samarbeid med andre, ikke minst i en tid da vi har blitt en flerkampusinstitusjon. Samtidig kommer en ikke forbi at svært mange forskningsaktiviteter i stor grad skjer alene, og med konsentrasjon.

• Introduksjon (ovenfor)
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig)
• Aktivitetsbaserte arbeidsplasser
  (se opptak av denne delen)
• Vandring gjennom bygget
  (se opptak av denne delen)
• Hva sier forskningen
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig) 
• Prosessen videre
  (se opptak av denne delen – opptaket er dessverre ikke lenger tilgjengelig)

«Ubegripelig diktering av universitetene»

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser vil føre til dårligere arbeidsforhold. Statsbygg må ikke få bestemme universitetenes arbeidsmåte, krever Torstein Dahle i et innlegg i Forskerforum.

28. november var det debatt i Dagsnytt atten mellom sjefen for Statsbygg, Harald Nikolaisen, og førsteamanuensis Sissel Rosland ved Høgskulen på Vestlandet. Temaet var såkalte «aktivitetsbaserte arbeidsplasser», som Forskerforum skrev om i nr. 10/2017. Blant direktør Nikolaisens underlige uttalelser merket jeg meg spesielt denne (sitert ordrett): «Det å drive endring er krevende, og det er klart at vi skal igjennom en del endringsprosesser.»

Statsbygg ser det altså som sin oppgave å utforme byggets fysiske rammer slik at det endrer de ansattes arbeidsmåter til noe som Statsbygg ser på som mer hensiktsmessig. Jeg går ut fra at dette ikke kan skje uten at oppdragsgiveren, Kunnskapsdepartementet, står bak.
/../
Det kan virke som om det er en slags irrasjonell oppfatning om at det er et privilegium å ha eget kontor, og at dette er et privilegium som man ikke har råd til å opprettholde for faglig ansatte på universiteter og høgskoler (og selvsagt slett ikke for ansatte i tekniske og administrative funksjoner). Virkeligheten er akkurat omvendt: Det å frata arbeidskraften gode, inspirerende og effektive arbeidsforhold fører til store tap.

Statsbygg har konstatert at kontorene bare brukes en del av tiden. Hva får Statsbygg til å tro at det er en bedre løsning å pakke kontoret ned i trillekofferten når man går til forelesning slik at plassen kan brukes av noen andre i mellomtiden? Er det virkelig effektivt at man skal lete etter en ledig plass der man kan rigge seg til igjen med PC, bøker og notater, når man kommer tilbake fra forelesningen eller møtet?

Ved norske universiteter og høgskoler utgjør lønnskostnadene en helt dominerende del av samlede kostnader. Verdien av «den humane kapitalen» er mange ganger høyere enn bygningsverdiene. Tapene kommer fort opp i milliarder dersom produktiviteten av arbeidskraften svekkes noe særlig.
/../
«Det er merkelig at Kunnskapsdepartementet fullstendig overser den tilgjengelige kunnskapen om effekten av ‘aktivitetsbaserte arbeidsplasser.»

Jeg anbefaler et studium av den omfattende og grundige gjennomgangen av forskning og erfaringer som overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har framlagt, senest i en stor presentasjon i oktober. Han har tatt sin doktorgrad på universitetsbygg, og han vet hva han snakker om. Det omfattende materialet er presentert på en meget nøktern måte. Desto større inntrykk gjør mengden av dokumentasjon på at denne løsningen er gjennomgående uegnet for arbeidsoppgavene ved universiteter og høgskoler. Statsbygg satser i stedet på diktat og tvang, siden de mangler forskning og erfaringer som kan overbevise om at de har rett.

Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til Kunnskapsdepartementet. Ta gjerne en titt på stortingsmelding 18 (2014–2015) om strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren. Her er tre av de seks punktene i den innledende Boks 0.1 om målene med reformen:

• utdanning og forskning av høy kvalitet
• robuste fagmiljøer
• effektiv ressursbruk

Å planlegge denne sektorens nybygg med aktivitetsbaserte arbeidsplasser kolliderer med alle disse tre punktene.

Kilde: Forskerforum