Khrono.no skriver at rektorer på fusjonerte universiteter og høgskoler mener det er svært viktig at departementet får satt fart på arbeidet med å evaluere hele strukturreformen.
Allerede i august 2016 etterlyste leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, en plan fra daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, for en evaluering av strukturreformen. Signalene så langt fra Isaksen hadde vært at man ikke var så opptatt å evaluere reformen.
— Det er ikke planlagt noen evaluering av reformen i form av ekstern forskningsoppdragsevaluering. Vi har heller ikke knyttet noe følgeforskning til denne reformen, sa Isaksen til Khrono i august 2016.
Men etter at Aaslestad etterlyste Isaksen plan for evaluering kom det nye toner fra statsråden snaue to uker senere. Reformen skal evalueres, men man skulle vente med oppstart til 2017, var budskapet da.
NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) uttrykte i desember 2017 bekymring for at det ikke var satt igang noen evaluering, mens statssekretær Bjørn Haugstad svarte med å bedyre at evaluering skal det bli, med oppstart en gang i 2018.
På NTNU bestemte de seg tidlig for å etablere følgeforskning på hele organisasjonen i etterkant av gigantfusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Første delrapport fra NIFU ble lagt fram 1.september 2016. I 2017 ble design på casestudier utviklet og spørreundersøkelse til vitenskapelig ansatte forberedt.
Via Khrono kan vi også lese at HVL nettopp engasjert NIFU
For sin egen del tror rektor Rokne at det fortsatt er ulike oppfatninger av fusjonen blant de ansatte, men at fagmiljøene i større grad merker at de er større og sterkere og har mer å spille på enn man hadde tidligere.
For egen regning er det fristende å legge til at dette sies samtidig med at en rekke fag ved HVL nå får høre om dramatiske reduksjoner i tildelt timetall til undervisningen – dog uten at endelige tall er kommet på bordet, noen uker før de fleste går ut i ferie. Dette er neppe helt kompatibelt med "større og sterkere" fagmiljøer.
Les hele saken: Fusjonsrektorer vil ha grundig evaluering av strukturreformen
torsdag 14. juni 2018
OU-seminar om kulturbygging
OU-seminaret i Balestrand hadde kulturbygging som tema.
Blant det som ble diskutert var hvordan vi øke samhold gjennom fysiske møter, også på tvers av campus. Videre en mer systematisk tilnærming til møte med nye ansatte.
Medlemmene liker eposter med informasjon, som bør være bearbeidet av klubbstyret, så man vet hva man skal forholde seg til. Det oppfordres til å lenke til ff-hvl sidene så disse brukes.
Medlemmene er veldig opptatt om det er faktorer inn i ressursfordelingene. Medlemmene er unisont enige om at høgskolektorer får alt for lite FoU-tid. Spesielt med tanke på at man har universitetsambisjoner.
Les mer og se alle presentasjonene fra seminaret.
Blant det som ble diskutert var hvordan vi øke samhold gjennom fysiske møter, også på tvers av campus. Videre en mer systematisk tilnærming til møte med nye ansatte.
Medlemmene liker eposter med informasjon, som bør være bearbeidet av klubbstyret, så man vet hva man skal forholde seg til. Det oppfordres til å lenke til ff-hvl sidene så disse brukes.
Medlemmene er veldig opptatt om det er faktorer inn i ressursfordelingene. Medlemmene er unisont enige om at høgskolektorer får alt for lite FoU-tid. Spesielt med tanke på at man har universitetsambisjoner.
Les mer og se alle presentasjonene fra seminaret.
tirsdag 12. juni 2018
Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet
Mandag 11. juni 12:00-15:00 redegjorde advokat Hildur N. Nilssen, Forskerforbundet, for Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet for teknisk administrativt ansatte ved HVL
Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet
Muligheter og rettigheter i den nye bemanningsplanen og innplasseringsprosjektet
fredag 25. mai 2018
«Free seating» skaper stor uro på Høgskolen
 |
| "Edens hage" eller "Helvetes forgård"? Trolig ingen av delene, men billedskjønne fellesarealer brukes uansett for å selge bygg med kontroversielle løsninger. |
– Det minner ikke om en åpen undersøkelse, og det er tydelig hva slags svar ledelsen ønsker å få, sier Gjert-Anders Askevold, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved HVL.
Kronstad 2 planlegges ikke med vanlige cellekontorer, slik forskerne er vant til, men såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det betyr også at prinsippet om «free seating» innføres.
25. mai går fristen ut for å svare på en intern undersøkelse om K2. Målet med den er å få rede på hvem som ønsker å flytte inn og hvordan de ansatte ser på nybygget.
– Det /../ er stor uro rundt dette. Vi svarte at vi ikke ser positive sider ved slike arbeidsplasser, men sendte forslag til hvordan bygget kan bli bedre. Jeg kritiserer ikke at de spør om positive effekter, men samlet sett gir ikke undersøkelsen mulighet til å få frem den store bekymringen de ansatte har, sier Tom Skauge. Han er leder ved Institutt for økonomi og administrasjon og sitter i Høgskolens styre.
– Våre erfaringer viser at kontorer gir best fleksibilitet og den beste fysiske rammen rundt konsentrasjons- og veiledningsarbeid. Forskning viser også at effektiviteten for slikt arbeid går ned når det gjelder aktivitetsbaserte arbeidsplasser, sier Skauge.
torsdag 24. mai 2018
Enighet i tariffoppgjøret
Det er oppnådd enighet mellom partene i forbindelse med årets tariffoppgjør.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav og et resultat som sikrer økt kjøpekraft for våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Unio stat, Petter Aaslestad.
Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Det var særlig statens ønske om å avskaffe lønnstabellen som for Unios del førte til bruddet. I tillegg var den økonomiske profilen på statens tilbud slik at en for liten andel av midlene skulle fordeles sentralt. Mange medlemmer ville dermed risikert svekket kjøpekraft.
– Gjennom meklingen har Unio fått nødvendige gjennomslag på disse punktene, sier Petter Aaslestad.
Økonomisk betyr oppgjøret en økonomisk ramme på omlag 2,8 prosent, med en lik fordeling lokalt og sentralt.
– Et viktig punkt for Unio har vært å heve taket på variable tillegg som er pensjonsgivende. Her kom vi ikke helt i mål, men en økning fra 56.000 til 66.000 vil likevel bety en god del for mange av våre medlemmer, sier Aaaslestad.
I tillegg er partene enige om at arbeidet med et nytt lønnssystem i staten skal behandles i en arbeidsgruppe i forkant av mellomoppgjøret i 2019.
Protokollen vil bli lagt ut på Unios nettsider når den er klar.
Følg med på Unios Facebook-side, på Twitter eller på Unios nyhetssider.
– Vi har fått gjennomslag for viktige krav og et resultat som sikrer økt kjøpekraft for våre medlemmer, sier forhandlingsleder i Unio stat, Petter Aaslestad.
Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Det var særlig statens ønske om å avskaffe lønnstabellen som for Unios del førte til bruddet. I tillegg var den økonomiske profilen på statens tilbud slik at en for liten andel av midlene skulle fordeles sentralt. Mange medlemmer ville dermed risikert svekket kjøpekraft.
– Gjennom meklingen har Unio fått nødvendige gjennomslag på disse punktene, sier Petter Aaslestad.
Økonomisk betyr oppgjøret en økonomisk ramme på omlag 2,8 prosent, med en lik fordeling lokalt og sentralt.
– Et viktig punkt for Unio har vært å heve taket på variable tillegg som er pensjonsgivende. Her kom vi ikke helt i mål, men en økning fra 56.000 til 66.000 vil likevel bety en god del for mange av våre medlemmer, sier Aaaslestad.
I tillegg er partene enige om at arbeidet med et nytt lønnssystem i staten skal behandles i en arbeidsgruppe i forkant av mellomoppgjøret i 2019.
Protokollen vil bli lagt ut på Unios nettsider når den er klar.
Følg med på Unios Facebook-side, på Twitter eller på Unios nyhetssider.
På grunn av lekkasjer og rykter, hersker det noe forvirring om resultatet i statsoppgjøret. Vi understreker at meklingen fortsatt pågår på overtid. #tariff2018 pic.twitter.com/WnC6wZc3My— Unio (@UnioNorge) 24. mai 2018
tirsdag 8. mai 2018
Forskerforbundets hjernekraftpris 2018
Forskerforbundet kunngjør med dette «Hjernekraftprisen 2018». Send inn din
fortelling om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bli med å synliggjør
viktigheten av hjernekraft!
Frist for innsending er 3. september.
Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet
vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling
om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.
Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for at satsing på FoU og kunnskap er
viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd,
nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.
fortelling om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bli med å synliggjør
viktigheten av hjernekraft!
Frist for innsending er 3. september.
Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet
vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling
om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.
Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for at satsing på FoU og kunnskap er
viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd,
nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.
fredag 4. mai 2018
Underskriftskampanje mot foretaksmodell
I dag starter en underskriftskampanje mot foretaksmodellen som regjeringen vil utrede for universiteter og høgskoler. Initiativtakerne får støtte av Forskerforbundet og Norsk Tjenestemannslag.
— Vi har fått svært mange tilbakemeldinger og veldig mye støtte etter kronikken vi hadde i Aftenposten og Khronos omtale av saken. Folk er bekymret over at regjeringen vil utrede å innføre en foretaksmodell i uh-sektoren, og det er ikke bare de som opplevde utredningen i 2003 som er bekymret, det er også yngre folk, sier en av initiativtakerne, Malcolm Langford.
Underskriftskampanjen:
https://www.opprop.net/nei_til_foretaksmodellen
— Vi har fått svært mange tilbakemeldinger og veldig mye støtte etter kronikken vi hadde i Aftenposten og Khronos omtale av saken. Folk er bekymret over at regjeringen vil utrede å innføre en foretaksmodell i uh-sektoren, og det er ikke bare de som opplevde utredningen i 2003 som er bekymret, det er også yngre folk, sier en av initiativtakerne, Malcolm Langford.
Underskriftskampanjen:
https://www.opprop.net/nei_til_foretaksmodellen
- Khrono har også en artikkel om underskriftskampanjen
mandag 30. april 2018
Brudd i årets lønnsforhandlinger
Natt til søndag 29. april ble det brudd i lønnsforhandlingene i staten. Unio, LO Stat og YS Stat valgte å bryte forhandlingene, mens Akademikerne forhandler videre.
– Avstanden mellom partene var rett og slett for stor til at vi kunne finne en forhandlingsløsning. Nå må vi få assistanse av riksmekleren, sier forhandlingslederen i Unio stat, Petter Aaslestad.
Hva gjorde at avstanden var så stor?
– For det første fordi staten ønsket å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn. Det kunne ikke vi godta, fordi det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling for våre medlemmer. For det andre kunne vi ikke godta den økonomiske profilen i statens tilbud. Det er avgjørende for oss å sikre kjøpekraften til våre medlemmer, og det blir vanskelig hvis en for liten andel av midlene fordeles sentralt.
Meklingen starter allerede onsdag 2. mai, og meklingsfristen er onsdag 23. mai klokken 24.00. Hvis partene ikke har kommet til enighet da, blir det konflikt.
Les mer på Forskerforbundets nettsider med tariffnyheter
– Avstanden mellom partene var rett og slett for stor til at vi kunne finne en forhandlingsløsning. Nå må vi få assistanse av riksmekleren, sier forhandlingslederen i Unio stat, Petter Aaslestad.
Hva gjorde at avstanden var så stor?
– For det første fordi staten ønsket å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn. Det kunne ikke vi godta, fordi det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling for våre medlemmer. For det andre kunne vi ikke godta den økonomiske profilen i statens tilbud. Det er avgjørende for oss å sikre kjøpekraften til våre medlemmer, og det blir vanskelig hvis en for liten andel av midlene fordeles sentralt.
Meklingen starter allerede onsdag 2. mai, og meklingsfristen er onsdag 23. mai klokken 24.00. Hvis partene ikke har kommet til enighet da, blir det konflikt.
Les mer på Forskerforbundets nettsider med tariffnyheter
onsdag 25. april 2018
Dokumentar om åpne kontorlandskap
I desember 2015 vedtok regjeringen en standard for kontorbygg i staten. Alle ansatte skal heretter ha 23 kvadratmeter til rådighet. Dette inkluderer fellesarealer; altså toaletter, kantine, korridorer og møterom.
Alle nye bygg og ombygginger skal bygges etter denne normen.
Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forklarer:
– Det er ikke noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, vi må gjøre jobben vår så effektivt som mulig.
Alle nye bygg og ombygginger skal bygges etter denne normen.
Paul Chaffey, statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet forklarer:
– Det er ikke noe mål at statsforvaltningen skal ta mest mulig plass, vi må gjøre jobben vår så effektivt som mulig.
NRK Brennpunkt har lest forskningsrapportene som ligger til grunn for valget av kontorløsninger, og oppdaget noe morsomt: Under utredningsarbeidet som ligger til grunn for kontorløsningene i regjeringskvartalet har myndighetene trukket fram forskning som støtter dette. I rapporten «Arbeidsformer i fremtidens regjeringskvartal-miljø, teknologi og samhandling» skriver de følgende:
«Et eksempel på positive effekter av åpent landskap vises i en studie fra UCLA. Den ble gjennomført over en treårsperiode av virksomheter som flyttet fra cellekontor til åpne landskap for å legge bedre til rette for og styrke samarbeidet mellom medarbeiderne. Prestasjonene i form av hurtighet og nøyaktighet økte i gjennomsnitt 440 prosent.»
Men når NRK finner frem studien, viser det seg at den ikke handler om kontoransatte, men ansatte som jobber på samlebånd med produksjon og montering av kretskort.
«Et eksempel på positive effekter av åpent landskap vises i en studie fra UCLA. Den ble gjennomført over en treårsperiode av virksomheter som flyttet fra cellekontor til åpne landskap for å legge bedre til rette for og styrke samarbeidet mellom medarbeiderne. Prestasjonene i form av hurtighet og nøyaktighet økte i gjennomsnitt 440 prosent.»
Men når NRK finner frem studien, viser det seg at den ikke handler om kontoransatte, men ansatte som jobber på samlebånd med produksjon og montering av kretskort.
Paul Chaffey kan ikke forklare hvorfor studien er sitert på at produktiviteten øker med 440 prosent i kontorlandskap.
– Det er ingen klare fordeler å finne ved bruken av åpne kontorlandskap og fleksikontorløsninger, verken når det gjelder produktivitet, økonomi, trivsel eller medarbeiderinvolvering, sier førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold. Sammen med en overlege i Arbeidstilsynet har han gått gjennom relevant forskning på feltet og samlet studiene.
Det de fant var konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær.
Han er svært overrasket over at dette innføres i Staten, når forskningen er så entydig. Han fremhever at det er stor fare for at man her lager et arbeidsmiljø der produktiviteten vil gå ned.
– De aller fleste ønsker å gjøre en god jobb. Alt som oppleves som hindringer for å nå det målet, vil være irritasjonsmomenter, sier Fostervold.
Statsbygg har vært med på å utrede arealnormen, og planlegger nå nye statlige byggeprosjekt etter denne. De vil ikke stille til intervju, men har gitt NRK Brennpunkt en liste over forskere som de anbefaler at vi snakker med, for å få et nyansert bilde av åpne kontorløsninger. Problemet er at ingen av ekspertene kan vise til velfungerende åpne løsninger i arbeidsmiljøer der det kreves konsentrasjon i arbeidet. Dvs Statsbygg mener deres egne lokaler fungerer, men der slipper ikke Brennpunkt til!!!
– Det er ingen klare fordeler å finne ved bruken av åpne kontorlandskap og fleksikontorløsninger, verken når det gjelder produktivitet, økonomi, trivsel eller medarbeiderinvolvering, sier førsteamanuensis ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Knut Inge Fostervold. Sammen med en overlege i Arbeidstilsynet har han gått gjennom relevant forskning på feltet og samlet studiene.
Det de fant var konsentrasjonsproblemer, irritasjon, helseproblemer og økt sykefravær.
Han er svært overrasket over at dette innføres i Staten, når forskningen er så entydig. Han fremhever at det er stor fare for at man her lager et arbeidsmiljø der produktiviteten vil gå ned.
– De aller fleste ønsker å gjøre en god jobb. Alt som oppleves som hindringer for å nå det målet, vil være irritasjonsmomenter, sier Fostervold.
Statsbygg har vært med på å utrede arealnormen, og planlegger nå nye statlige byggeprosjekt etter denne. De vil ikke stille til intervju, men har gitt NRK Brennpunkt en liste over forskere som de anbefaler at vi snakker med, for å få et nyansert bilde av åpne kontorløsninger. Problemet er at ingen av ekspertene kan vise til velfungerende åpne løsninger i arbeidsmiljøer der det kreves konsentrasjon i arbeidet. Dvs Statsbygg mener deres egne lokaler fungerer, men der slipper ikke Brennpunkt til!!!
Ekspertene Statsbygg viser til, og som NRK Brennpunkt har intervjuet, kan imidlertid vise en rekke eksempler der åpne løsninger og free seating fungerer dårlig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)