Åpent møte om akademisk ytringsfrihet

Ekspertgruppa for akademisk ytringsfrihet legger fram sin rapport om akademisk ytringsfrihet i uke 12. Forskerforbundet inviterer i den sammenheng til et digitalt frokostmøte med presentasjon av rapporten og en paneldebatt om innholdet.

Dato: 25. mars 2022. Tidspunkt: 08:00 - 09:00. Sted: Digitalt arrangement. Påmeldingsfrist: 24. mars 2022

Mer om program og påmelding.

(Anine Kierulf / Oddmund Løkensgard Hoel / Helene Ingierd / Klaus Mohn / Guro Lind)

Fordømmer Russlands angrep på Ukraina

Forskerforbundet fordømmer Russlands angrep på Ukraina, og vil gjøre det vi kan for å bidra til internasjonalt press på Russland, og støtte til det ukrainske folket. Forskerforbundet gir 25.000 kroner til UNICEFs nødhjelpsarbeid.

Forskerforbundet er medlem av Education International (EI), som samler forskere og undervisningsansatte over hele verden. EI har nylig vedtatt en sterk fordømmelse av den russiske invasjonen. 

Forskerforbundet var blant organisasjonene bak den tverrpolitiske protesten mot invasjonen.

Les hele saken på Forskerforbundets nettsider. 

Unios utdanningskonferanse 2022

Et arbeidsliv i endring kan illustreres ved å se tilbake.
Her økonomimedarbeidere i tidligere tider.
Foto: Ernst Blom

Et arbeidsliv i endring stiller stadig høyere krav til arbeidstakere og til utdanningsinstitusjonene. Hvordan påvirker krav til finansiering, kvalitet, arbeidslivsrelevans og desentrale og fleksible tilbud våre høyere utdanningsinstitusjoner, og hva betyr en tillitsreform for våre yrkesgrupper? Unios utdanningspolitiske konferanse ser nærmere på noen av disse problemstillingene på årets konferanse.

Konferansen er gratis, og første dag er åpen for alle interesserte. Andre dag er kurs for Unio-forbundenes tillitsvalgte/medlemmer tilknyttet universitets- og høyskolesektoren. Tema er arbeidstid i høyere utdanning og arbeidslivet post-korona.

Mer om programmet

Tid: 29. og 30. mars 2022
Sted: Scandic St. Olavsplass 1

Konferansen strømmes. Påmeldingsfrist er 11. mars.

Verv medlem nummer 650

Forskerforbundets lokallag blir sterkere med flere medlemmer. Vi er allerede et av de 10 største lokallagene i Forskerforbundet, og vi vil forsøke å holde på denne posisjonen nasjonalt. Lokallagets størrelse har betydning for å fremme saker på nasjonalt nivå.

Vi kan snart ønske medlem nr 650 velkommen til lokallaget ved HVL! Lokallaget vil bidra på oppløpssiden og gi en vervepremie til medlem nr 650 og til den som verver medlem nr 650. Hver av de to får velge mellom Forskerforbundet sin Osprey-sekk og et gavekort på kr 500,–.

TBU: Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 – foreløpig rapport

Teknisk beregningsutvalg foreløpig beregnet årslønnsveksten fra 2020 til 2021 til 3,4 prosent.

Samtidig viser SSB-rapporten «Lønnsutviklingen i det statlige tariffområdet» tar for seg lønnsutviklingen i staten 2016–2020, og hovedbildet er tydelig: De siste årene har ansatte med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning hatt sterkest lønnsvekst. Ansatte med mastergrad/hovedfag eller forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst. Og forskjellene i lønnsvekst er betydelige.

• Les også: Utdanning må lønne seg – også i staten

Årslønnsveksten fra 2020 til 2021 i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 3 prosent, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021. Årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter.

• Les Unio-notat som oppsummerer TBUs februarrapport
• Les mer på Unios sider om lønnsoppgjøret 2022
• Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022 – foreløpig rapport
• Pressemelding TBU

— Det viktigste er å være tilgjengelig

Hovedtillitsvalgt ved HVL, Gjert Anders Askevold, kommer med en klar oppfordring til medlemmene i Forskerforbundet ved HVL: Ta kontakt dersom det er noe du lurer på. Forskerforbundet er her for å hjelpe deg i din hverdag,

Se også oversikten over medlemmer i klubbstyrene ved fakultetene.

– Norge har nok av gamle universitet

Foto: Eivind Senneset / CC BY-SA 4.0

Rektor Gunnar Yttri er intervjuet om universitetsplanene i Forskerforum.

Høgskolen på Vestlandet planlegger å bli noe nytt, men måles likevel på forskning, doktorgrader og professorer. Målet ligger fast, vi skal søke seint i 2022 eller tidlig i 2023. Det er ikke så nøye. Slik vi jobber med både utdanning og forskning, er vi allerede et universitet, med grunnutdanninger og fem doktorgrader. Vi har alle kjennetegnene til et godt universitet, men jobber med å nå Nokuts mål.

– Jeg tror vi er veldig selvtrygge på relevans og at vi representerer forskning og utdanning som samfunnet trenger. Det gjelder i alle våre fagmiljø. Der må vi heller passe oss så vi ikke blir for arrogante. Studentene og forskningen vår er ettertraktet, men sammenlignet med de eldste universitetenes tradisjoner så kan det hende at en kjenner seg mindreverdig på en del felt. De representerer noe annet, men få hos oss tenker at dét er sporet vi skal følge. Norge har nok av gamle universitet. Noe kan vi lære av dem, noe vil vi ikke ha.

– Finnes det noen høyskolekvaliteter, som ikke universiteter har?

– Ja, det vi har med oss som høyskole er å være særlig gode på å være tett på studenter og praksisfeltet. Så har vi også en særlig tradisjon for å ha høy gjennomstrømming. Studenter som begynner hos oss, kommer ut med en utdannelse. Vi dyrker dette videre, hvis du kaller det høyskolekvaliteter. Vi er en ny type universitet, men med de samme studentgruppene og i all hovedsak de samme ansatte. Nøkkelen er å gi mer kvalitet, med sterkere og mer forskningsrike – ikke forskningstunge – fagmiljø. Dette må være en styrke for utdanningene som rekrutterer til yrkeslivet. Det er en del av høyskoletradisjonen, men med et universitets vitenskapelige ambisjon.

God jul og godt nytt år

Julehilsen med Krampus som jager etter koronaen. Med det et lite nikk til en gammel mellomeuropeisk tradisjon med såkalte Krampuskarten, førjulskort med bilde av skikkelsen Krampus.

Krampus knyttes til Sankt Nikolas, forløperen for den moderne julenissen.

Bruker mer tid på undervisning, mindre til forskning

Bildet har muligens noe lav relevans, men her foregår i alle fall undervisning i fullt mon.

Foto: Undervisning på Falstad skolehjem

De fleste, både i administrasjon og vitenskapelig tilsatte, kjenner seg nok igjen at koronatiden har ført til at mange oppgaver knyttet til undersigning krever mer tid. Nå bekrefter Nokut dette gjennom Underviserundersøkelsen for 2021. 

Denne undersøkelsen gjelder først og fremst tidsbruk blant vitenskapelig tilsatte, men det er all grunn til å tro at en vil finne tilsvarende endringer i arbeidsomfang, også blant administrativt tilsatte.

Undersøkelsen viser at vitenskapelige ansatte brukte mer tid på undervisning, og mindre tid på forskning, i koronaåret 2020/21 enn for fire år siden. Dette samsvarer med funnene i Forskerforbundets koronaundersøkelse.

– Underviserne har tatt stort ansvar og sikret studentene et godt undervisningstilbud i en krevende situasjon. Dessverre har det gått på bekostning av forskningen, som mange steder er satt på vent. I tillegg har mange lagt ned et betydelig merarbeid, som ikke har blitt kompensert. Denne situasjonen er ikke bærekraftig over tid. Vi er nødt til å finne en balanse som sikrer de vitenskapelig ansatte muligheten til å ivareta alle sine kjerneoppgaver på en god måte, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.

Seminar: Forsker 2021

Forskerforbundet arrangerte forskningspolitisk seminar 9. november. Her finner du Forskerforbundets Forskermelding, samt en kortversjon med seks hovedutfordringer. I tillegg presenterte NIFU funn fra prosjektet «Hvordan ser en forskerkarriere ut i 2021?».

Under seminaret var det også utdeling av Hjernekraftprisen.