Uravstemning - lønnsoppgjøret 2022

Tirsdag 24. mai la riksmekleren fram en skisse til løsning for partene i lønnsoppgjøret i staten. Et enstemmig forhandlingsutvalg i Unio stat godtok den framlagte skissen. Meklingsresultatet er nå ute på uravstemning for alle yrkesaktive medlemmer i det statlige tariffområdet.

På Unios nettsider kan du lese mer om resultatet: unio.no/uravstemningsdokument

Avgi din stemme her: https://www.unio.no/uravstemning. Alle medlemmer har fått epost og/eller SMS med medlemsnummer og passord. Dette er nødvendig for å avgi stemme

Tomme kontorlandskap i K2

Khrono har en lengre sak om K2 (Kronstad 2), et bygg som har vært kontroversielt allerede i planleggingsfasen, med såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser — ingen faste arbeidsplasser og ingen kontorer. Denne løsningen gikk man videre med.Det eneste faste de ansatte her har er et lite skap.

Statsbygg peker på pandemien som årsak til at ble lite K2 brukt lite de første to årene, men hevder at bruken nå tar seg opp. Men nå «strømmer studenter og ansatte ved Høgskulen på Vestlandet inn i det som skal være Vestlandets mest moderne undervisningsbygg».

Ifølge tillitsvalgte er det fortsatt ikke så god stemning knyttet til bygget. Hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved HVL, Gjert Anders Askevold, mener man har prøvd å gjøre revolusjon på kontorfronten, og så bare «pinglet seg uti det».

Fakta om ny tariffavtale i staten

Kilde: NDLA/NTB. CC BY-NC 4.0.

Etter lange forhandlinger hos Riksmekleren, ble det til slutt enighet om en ny, felles tariffavtale mellom Unio stat, Akademikerne og staten, tirsdag 24. mai.Enigheten innebærer at Unio stats medlemmer ikke lenger er omfattet av den gamle avtalen Unio hadde sammen med LO og YS, men i stedet er omfattet av en ny, felles avtale med Akademikerne.

Du finner svar på en rekke spørsmål på Forskerforbundets nettsider.

Løsning og ny hovedtariffavtale i staten

Unio stat kom i dag til enighet med Akademikerne og staten om en ny hovedtariffavtale i staten. Den økonomiske rammen er på totalt 3,84 prosent, noe over frontfagsrammen på 3,7 prosent. Overhenget er beregnet til 1,7 prosent, og glidningen til 0,4 prosent. 0,1 prosent er satt av til fellesbestemmelser. Den disponible rammen er på 1,64 prosent, og avsetningene til lokale forhandlinger blir på 2,46 prosent per 1. mai 2022.

Unio gikk til årets lønnsforhandlinger med mål om en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Denne avtalen er nå en realitet. Unio og Akademikernes avtale blir den største avtalen i statlig sektor, og vil omfatte om lag 75.000 statsansatte.

Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet. Kollektiv lønnsdannelse er et viktig element i avtalen, med mulighet for både generelle tillegg og gruppetillegg.

Den nye hovedtariffavtalen vil gjelde fra 1. mai 2022 til 30. april 2024

Den nye tariffavtalen vil sendes på uravstemning til Unios medlemmer i staten, i henhold til reglene i hovedavtalen.

Les hele saken på Forskerforbundets nettsider.

Lønnsoppgjøret 2022

Fra Unios streik i 2008 – Foto: GAD

Se Unios samleside for lønnsoppgjøret 2022, samt Forskerforbundets side om samme tema.

Fredag 29. april ble det brudd i forhandlingene med staten (gjelder Unio, LO Stat, YS Stat og Akademikerne). Meklingen startet 2. mai, og fristen for å komme til enighet er satt til mandag 23. mai ved midnatt.

Dersom det ikke kommer til enighet i meklingen, ender oppgjøret i konflikt. Da kan det bli streik fra tirsdag 24. mai.

Hvem blir berørt

Alle som kan bli tatt ut i streik i første runde har fått beskjed om dette. Men, dersom det ikke blir enighet vil alle medlemmer være i konflikt, men det er kun noen medlemmer som streiker på vegne av alle. 

Ansatte skal ikke gjøre arbeidsoppgaver som ellers ville blitt gjort av en kollega som er tatt ut i streik. Unntaket er ledere, som kan utføre arbeid som ligger inn under deres ansvarsområde. Dette kan også omfatte oppgaver som vanligvis utføres av de som er i streik.

Verneombud skal utføre sine oppgaver og plikter som normalt.

Markering

Tirsdag 24. mai, kl. 18.00, vil vi samle så mange av Unios medlemmer som mulig fra hele Bergen og omegn på Torgallmenningen i Bergen. Det blir musikk og appeller. Møt opp med kollegaer og venner!

Hvis ikke det blir streik, blir det ingen markering.

ALLE medlemmer bør gå inn og oppdatere sine kontaktopplysinger (spesielt mobiltelefonnummer og privat e-postadresse) og lønnsopplysinger på min side på www.forskerforbundet.no.

Kvinnenettverket ved FF-HVL

Foto: fzzxs

Kvinnenettverket ved FF-HVL ønsker å bidra i systematisk arbeid mot kjønnsdiskriminering og med klare mål for likestilling. Målet med kvinnenettverket er å legge til rette for møteplassar og arbeide for å skape ein betre kjønnsbalanse i vår eigen organisasjon. Årlege OU-seminar i perioden 2016-2022 har vore sentrale møteplassar for å halde fram med dette arbeidet (invitasjonen til desse går til alle kvinnelege FF-medlemmar i HVL).

Liste over gjennomførte OU-seminar med nettverket:

• 2016 «Korleis ta vare på seg sjølv og sin eigen arbeidssituasjon» (Campus Sogndal & Førde)
• 2017 «Reiskap for påverknad» (Campus Sogndal & Førde)
• 2018 «Presentasjonsteknikk og møteleiing» (Campus Sogndal & Førde)
• 2019 «Er kjønns(u)balansen i akademia ditt ansvar? Om kvinner, synlegheit og kommunikasjon» (fom 2019 felles for alle HVL campus)
• 2021 «Kvinnenettverk i akademia»
• 2022 «Kvinner opp og fram – balanse i akademisk publisering»

Kvinnenettverket er ope for alle kvinnelege medlemmar i FF, tilsett i HVL. Om du ønskjer å lære meir om nettverket kan du bli med i vårt Teams-rom «Kvinnenettverk ved HVL/FF» ved å kontakte Ane Bergersen ane.bergersen@hvl.no

Vervepremie til nye medlemmer

En presentasjonskontroller/ laserpeker som kan fjernstyre presentasjoner bør være i alle foreleseres verktøykasse. Med en slik kan du bevege seg fritt i klasserommet samtidig som du blar mellom bildene i presentasjonen din. Det gir en helt annen bevegelsesfrihet og gjør forelesningene til en enda bedre opplevelse.

Lokallagsstyret gir denne våren en slik presentasjonskontroller i velkomstgave til alle nye medlemmer av Forskerforbundets lokallag ved HVL.

Du finner informasjon om medlemskap her.

Allerede medlem? I så tilfelle kan du få et gavekort ved å verve en eller flere kolleger.

Akademisk ytringsfrihet

Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, ledet av Anine Kierulf, la 30. mars fram sin utredning.

Utvalget ble satt ned for å utrede problemstillinger knyttet til akademisk ytringsfrihet. Utredningen gjennomgår hva akademisk ytringsfrihet er og hva som kjennetegner den, hvilke utfordringer man ser nasjonalt og internasjonalt, og foreslår tiltak for å styrke den. Utvalget presiserer at selv om lovgivning, politiske tiltak, institusjonelle strategier og klok ledelse har betydning, vil slikt i bunn og grunn ikke ha effekt uten at akademikerne selv tar tak i de utfordringer den akademiske ytringsfriheten møter. God ytringskultur på bygges nedenfra, hver dag.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind støtter flere av forslagene, men savner et sterkere strukturelt blikk i NOUen, noe hun også etterlyste i forkant av framleggelsen.

Blant Forskerforbundets innspill til utvalget var at akademisk frihet må gjelde alle forsknings- og utdanningsinstitusjoner – også utenfor UH-sektoren. Det er ikke tatt med.

Utvalget er opptatt av å legge bedre til rette for formidling av forskning. Det mener Lind er positivt.

Forskerforbundet vil komme med ytterligere kommentarer og innspill etter en grundig gjennomgang av ekspertutvalgets rapport.

Les mer på Forskerforbundets nettsider.

Årsmøte 29. mars 2022

Originalbilde: PaliGraficas

Forskerforbundet kallar inn til årsmøte i Forskerforbundet sitt lokallag ved HVL.

Oppdatering: Årsmelding, regnskap, arbeidsprogram og protokoll

Leiar i Forskerforbundet Guro Elisabeth Lind vil innleie årsmøtet saman med lokallaget sin representant i sentralstyret Kristin Lofthus Hope. Vi ser spesielt fram til å høyre nytt frå det spanande lønnsoppgjeret i år.

Dato: 29. mars 2022 på Zoom. Kl: 13.00-15.00

Strukturreform med begrenset virkning

Strukturreformen ble innført i 2015 med mål om å bedre kvaliteten i høyere utdanning. Sammenslåinger en rekke universiteter og høyskoler i Norge skulle sørge for høy kvalitet i forskning og utdanning, robuste fagmiljø, god tilgang til utdanning i hele landet, regional utvikling, et verdensledende fagmiljø og effektiv ressursbruk.

NIFU publiserer nå to policy briefs om hvordan strukturreformen har påvirket 1) akademisk praksis og måloppnåelse, og 2) organisasjonsmessige endringer.

Begge sammenlikner fusjonerte med ikke-fusjonerte institusjoner, og baserer seg på en stor nasjonal spørreundersøkelse gjennomført i 2021 blant vitenskapelig ansatte ved 21 institusjoner inkludert seks institusjoner som ble etablert som følge av reformen mellom 2016 og 2017 (INN, NORD, HVL, USN, UiT og NTNU).

Analysen tyder på at det så langt har vært begrensede endringer i sektoren. Vitenskapelig ansatte opplever ikke særlig endring i akademiske praksiser knyttet til målene med reformen. Tendensen er videre at vitenskapelig ansatte ved fusjonerte institusjoner er mindre fornøyd med organisasjonsmessige forhold.

• NIFU Innsikt 2022:1
• NIFU Innsikt 2022:2