Nye nettsider

Fra april 2024 finner du de oppdaterte nettsidene på www.ff-hvl.no

Her finner du:

- Referater fra klubbene

- Nyheter

- Oversikt over klubbstyremedlemmer

- Informasjon om lokallagstyret

Bli medlem i Forskerforbundet – og du kan vinne et reisegavekort!

Meld deg inn før 1. mai 2024 og bli med i trekningen av et reisegavekort på kr. 10 000,–. 

Vi trekker to vinnere: en som har meldt seg inn og en som har vervet et nytt medlem. 

Meld deg inn via forskerforbundet.no

Forskerforbundet arbeider for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår for medlemmene.

Om Forskrift om undervisings- og forskerstillinger

Foto: Forskerforbundet

Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, skriver i Khrono om "To forslag Hoel bør legge i skuffen".

Bakgrunnen er Stortingets vedtak 6. februar av en ny Universitets- og høyskolelov. Like viktig som selve loven er revideringen av forskriftene til loven, som nå er på høring.

• Les også: Forslag til Forskrift om undervisings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger

Lind understreker at det er mye bra i forslaget. Dette postdoktorstillingen, som er blitt mye tydeligere definert som en kvalifiseringsstilling, samt at postdoktorene sikres rettigheter til forlengelse ved sykdom, og like muligheter som stipendiatene til forlengelse ved uforutsette hendelser som hindrer progresjon i kvalifiseringsarbeidet. 

Videre er det positivt at man igjen åpner for å kunne flytte seg sidelengs i de to karriereløpene (mot dosent eller professor), hvor førstelektorer kan søke overgang til førsteamanuensis, og vice-versa. 

Lind viser imidlertid til to andre forslag til endringer vil ha motsatt effekt.

Regjeringen vil lukke muligheten for å søke opprykk fra høgskole- eller universitetslektor til førsteamanuensis. Det er uforståelig. Over 4 000 vitenskapelig ansatte er i slike stillinger, og mange av dem har forskerambisjoner, er under forskerutdanning eller i ferd med å sluttføre en doktorgrad.
/../
Forslaget innebærer et ubegrunnet brudd med en årelang, velfungerende opprykksordning, som ingen har tatt til orde for eller diskutert konsekvensene av å fjerne. Dette forslaget kan ikke vedtas.

Den andre problematiske forskriftsendringen er knyttet til nye språkkrav. Jeg forstår ønsket om at ansatte i akademia skal beherske norsk språk og kultur, for å kunne formidle, undervise og fungere i det norske arbeidslivet. Et eksplisitt språkkrav for alle ansatte i rekrutteringsstilling, er imidlertid ikke klokt.

Kilde: Khrono

Forslag til Forskrift om undervisings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger

HK-Dir har ei viktig forskrift på høyring, Forskerforbundet har bedt lokallaga om råd, og ved HVL arbeidar vi med ein tekst til Forskerforbundet si høyring. 

Den nye forskrifta inneheld blant anna desse endringane:

• Tydelegare skilje mellom professorstige og dosentstige
• Opning for overgang mellom dosentløpet og professorløpet
• Tilleggskrav om forskingserfaring ut over doktorgrad for å bli tilsett som fysteamanuensis
• Krav om norskkompetanse
• Fjerne tilgangen til å søkje om opprykk til fysteamanuensis frå universitets-/høgskulelektorstilling

I forslaget har Forskerforbundet mellom anna fått gjennomslag for.

• Plikt til å gi postdoktor utdanningsfaglig kompetanse
• Karriereplan og karriereveiledning for stipendiater og postdoktorer
• Minst treårig periode for postdoktor.

Send lokallaget dine synspunkt, innspel eller høyringssvar. Frist for innsendte høyringsforslag er måndag 26. februar. Sende høyringssvar til gaas@hvl.no.

Høring - Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger | HK-dir 

Bakgrunn

Strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling varslet en helhetlig gjennomgang og revisjon av alle forskriftene om ansettelser hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Kunnskapsdepartementet ga 3. mai 2022 NOKUT i oppdrag å samleforskrift om ansettelsesvilkår, forskrift om ansettelse og opprykk og forskrift om ansettelse på innstegsvilkår i én felles forskrift.

Kunnskapsdepartementet nedsatte en referansegruppe med representanter fra sektoren for å bidra med innspill til ny forskrift. Det har vært fire møter i referansegruppen, og gruppen har også levert skriftlige innspill. Referansegruppen var aktiv frem til juni 2023. I tillegg har det vært ett møte med representanter fra Akademiet for yngre forskere og ett med Dosentforeningen – Foreningen for førstelektorer og dosenter. Høsten 2023 har HK-dir hatt tett dialog med Kunnskapsdepartementet om høringsutkastet, for å harmonisere forslaget til forskrift med forslaget til ny universitets- og høyskolelov og Handlingsplan for norsk fagspråk i akademia.

Fagbokhandel på campus?

Denne saken er for tiden høyaktuell ved HVL, Bergen. Her legges nåværende bokhandel ned, og hva som skjer videre er foreløpig i det blå. Meningene om saken er delte.

Samtidig gjennomfører fagbokhandelen Akademika en undersøkelse hvor de ønsker å nå ansatte ved universiteter og høgskoler. Ved siden av studenter er dette den viktigste kundegruppen for Akademika.

Forskerforbundet oppfordrer aktuelle medlemmer til å delta i undersøkelsen, som finnes her https://surveys.enalyzer.com?pid=4ter6rak&Plattform=FF

Tilpassingsavtalen for HVL er revidert

I ny tilpassingsavtale for HVL er det gjort endringar som skal styrka ordningar for medråderett og medverknad ved HVL.

Gjert Anders Askevold, hovudtillitsvald for Forskerforbundet ved HVL, oppfordrar tilsette til å spele inn saker til sine tillitsvalde og engasjere seg i medverknadsmøter.

• Her kan du sjå heile Hovudavtalen med tilpassingsavtalen for HVL
   
• Sjå tidlegare sak om arbeidet med revisjon av tilpassingsavtalen

Modell for medråderett og medverknad i HVL:

Den grøne kolonnen «møtepunkt» viser kvar medråderett og medverknad etter tilpassingsavtalen skal praktiserast. Modellen viser kven som representerer arbeidstakar og arbeidsgjevar på dei ulike nivåa i organisasjonen.

Les meir på Vestibylen

Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022

Rapporten Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2015–2022 presenterer analyser av lønnsutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004–2019. Hensikten er å gi en beskrivelse av lønnsnivået og -utviklingen for forskere i offentlig og privat sektor i perioden og å sammenligne dem med høyt utdannede i tilsvarende sektorer som ikke er forskere. Alle analysene er basert på administrative registerdata fra Statistisk sentralbyrå. 

I analysene fokuserer rapporten for det første på forskjeller i timelønn mellom seks ulike yrkes kategorier: forskere i offentlig sektor, forskere i privat sektor, forskere i helseforetakene, andre høyt utdannede i det offentlige, andre høyt utdannede i det private og andre høyt utdannede i helseforetakene. 

For det andre studerer rapporten lønnsforskjeller mellom universitetsansatte og ansatte ved private og offentlige forsknings- og utviklingsinstitusjoner samt ansatte ved private og offentlige høyskoler. For det tredje analyserer vi lønnsutviklingen gjennom karrieren for høyt utdannede. Resultatene viser at lønnsnivået er lavest for høyt utdannede som er ansatt i offentlig sektor. 

Sammenlignet med alle de andre yrkeskategoriene har de statsansatte forskerne forverret sin relative posisjon i lønnsfordelingen over tid. Samtidig er lønnsforskjellen mellom høyt utdannede i privat og offentlig sektor som ikke er forskere, relativt stabil gjennom hele perioden. Menn har i snitt høyere lønn enn kvinner i alle våre yrkeskategorier. 

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er størst blant de høyt utdannede i privat sektor som ikke er forskere. Forskjellen reduseres noe i løpet av perioden. Innvandrere med høy utdanning har generelt lavere lønn enn norskfødte, men etter 2014 ser det til at innvandrere har forbedret sin posisjon i de fleste yrkesgruppene. 

Doktorgradsutdannede som gruppe har en høyere timelønn enn masterutdannede gjennom hele yrkeskarrieren, og lønnsutviklingen er relativt lik i de to utdanningsgruppene.

Kilde: Statsansatte forskere taper lønnskampen 

Saker før styremøte 23 november 2023

Lokallagsstyret ønsker å informere medlemmer i Forskerforbundet ved HVL gjennom podcast. Denne gangen er sentrale tema den økonomiske situasjonen, kampusutvikling og universitetssøknaden i forkant av saker som tas opp i styremøtet 23. 11.23:

Arbeid med lokal tilpasning av Hovedavtalen

Bilde laget med Craiyon.

Ledelsen og tillitsvalgte ved HVL skal nå i gang med et arbeid med å revidere tilpasningsavtalen ved HVL. Tilpasningsavtalen konkretisere Hovedavtalen, og regulere blant annet hvordan medbestemmelse skal utøves ved HVL. Vi har hovedsakelig to nivå for medbestemmelse: 

1. IDF-møter (Informasjon, Drøfting og Forhandling) på virksomhetsnivå 
2. ID-møter (Informasjon og Drøfting) på fakultetsnivå/Felleadministrasjonen. 

Et tredje nivå er beskrevet, men ikke sterkt formalisert: kollegiale organ på nivå fire i HVL. Det er viktig for Forskerforbundet å øke medbestemmelsen ved HVL ved å styrke og formalisere medbestemmelse på instituttene. 

Har du innspill til lokallaget om tilpassingsavtalen, setter Forskerforbundet stor pris på tilbakemeldinger. Vi vil komme tilbake med medlemsmøter når arbeidet har kommet i gang.

Lønnsoppgjøret og individuelle lønnskrav

Til no i lønsforhandlingane har du fått 5,3% i lønsvekst, med ein sikring der ingen får mindre enn 30.000 kr i lønsvekst, sjølv om 5,3% skulle være mindre. 

Det skal no gjennomførast lokale lønsforhandlingar på 7,3 millionar kroner. I lønsforhandlingane kan både fagforeiningane og arbeidsgjevar fremje krav. Dersom du vil at Forskerforbundet skal fremje lønnskrav for deg i forhandlingane, må du sende inn eit krav til oss før fristen 15. september kl 13.00. Søkjer du fagforeninga om lønstillegg, vil vi og anbefale at du tek ei lønssamtale med din næraste leiar for å gjere vedkommande medviten at du ynskjer høgare løn. Om arbeidsgjevar og Forskerforbundet prioritera deg, aukar det sjansen for å heve løna di.

Det er ein avgrensa pott i år, det er viktig at du som medlem gjere gode vurderingar av ditt eige lønsnivå og kva du krev i søknadsskjemaet. Lønskravet ditt skal være forankra i lønspolitikken til HVL, denne finn du ved å gå på Vestibylen og søkje etter lønnspolitikk. Lønskravet må være kortfatta, det er berre dei to fyste sidene av søknadsskjemaet som blir lest.

Lønnskravet ditt skal kort grunngjevast ut i frå hovudpunkta som ein finn i punkt 6.3 Kriterium for arbeidstakarvurderingar i lokale forhandlingar i Lønnspolitikk for Høgskulen på Vestlandet (HVL). Skjemaet må ikkje overstige to sider. Lønspolitikken har tre hovudkriterium for arbeidstakarvurdering, i lønspolitikken kan du finne dømer på kva du kan vektlegge i under kvar av desse tre:

1. Innsats og kvalitet i utføring av arbeidsoppgåver i stillinga
2. Bidrag til utvikling og deling av kompetanse
3. Bidrag til organisasjonsutvikling og institusjonsbygging

Lønsoppgjeret skal være ferdig seinast 31. oktober, dette medføre at lønsvekst fyst blir utbetalt etter at lønsoppgjeret er ferdig, og det kan gå heilt til desember før dette kjem på konto. Virkningstidspunktet for lønsoppgjeret er 1. mai 2023, lønsveksten vil bli etterbetalt.

Absolutt frist for å levere søknad til din klubbleiar: 15. september klokken 13.00.

Lenke til HVL sin lønspolitikk:
https://cp.compendia.no/hvl/medarbeiderhandbok/91563