Omdal viser blant annet til konkrete erfaringer fra Malmö. En sak som også omtales i Universitetsavisa:
Under slagordet slagordet «mötesplats, kommunikation, öppenhet, flexibelt och innovation» ble bygget åpnet. Niagara-bygget kostet 750 millioner svenske kroner å bygge, og er høyskolens nest største. Det rommer to fakulteter, 500 tilsatte og 4500 studenter.
Huset ble kåret til årets bygg i Sverige, og har et aktivitetsbasert konsept, med fleksible plasser og «clean desk». Representanter fra flere norske universiteter og høyskoler dro på synfaring til Sverige for å ta kontorfyrtårnet i nærmere øyensyn. Var det slik de skulle jobbe i fremtiden?
I Malmø var alt protestene havnet på ledelsens bord. Kort tid etter at huset var åpnet, var det tydelig at de tilsatte ikke trivdes. Mange fant ikke arbeidsro i det fleksible og innovative landskapet. De valgte å arbeide hjemme.
Ifølge avisen Sydsvenskan er en ombygging på trappene, skriver På Høyden. To år etter at bygget sto klart, skal det nå bygges om, skriver avisen.«Fleksibilitet» skal fremdeles være institusjonens fane. Men flere vegger kan være på vei opp igjen.
– Vi må ta en gjennomgang av Niagara. Dette er ikke effektivt, sier rektor Kerstin Tham til avisen Sydsvenskan.
En egen arbeidsgruppe skal kartlegge hvordan personalet ønsker å ha lokalene sine. De skal også se på hvordan fremtidige forskningssentre kan vokse fram i lokalene til det nye universitetet.
Hadde ledelsen ved denne kunnskapsbedriften lest det etter hvert overveldende forskningsmaterialet på området, ville de sett at mennesker som ar behov for å konsentrere seg arbeider dårligere i landskap.
