I arbeidet med det nye bygget har det blitt vedtatt et prinsipp om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, eller fleksikontorer. I sin reneste form innebærer det at oppgavene du har i løpet av en dag avgjør hvor du jobber. Noen dager jobber du i kontorlandskap, andre dager booker du et eget kontor. Når du har møter eller veiledning, booker du rom for det. Dette har særlig skapt frykt blant vitenskapelig ansatte.
– Vi er tre personer på samme enhet, og det er lav terskel for å spørre om noe. Det kan oppstå nyttige diskusjoner. Men jeg opplever det ofte som et støymoment når de på den andre enheten i landskapet snakker sammen eller får telefoner, sier Linn Jeanette Fylkesnes.
Alle i landskapet har fått støyreduserende øretelefoner, men de tar bare vekk bakgrunnsstøy, ikke stemmer.
– Vi har et lite stillerom, men det er ofte i bruk, og vi kan ikke bruke det som kontor eller møterom. Vi skulle gjerne hatt flere stillerom. Jeg er såpass ny her at jeg blir distrahert med en gang noen kommer inn i landskapet. Særlig når jeg skal lese eller skrive lengre dokumenter, sliter jeg med konsentrasjonen, sier Lise Tønjum.
De forstår Sissel Roslands bekymring, men påpeker at det ikke bare er vitenskapelig ansatte som ønsker seg sitt eget kontor.
Men hvorfor er det så vanskelig å bygge cellekontorer til forskere i 2017? Det enkle svaret er «fordi staten sier det».
I 2016 vedtok regjeringen en maksbegrensning på hvor stor plass statlig nybygg kan ha per ansatt: 23 kvadratmeter brutto. Det inkluderer lokaler som kontorer, fellesarealer, møterom og treningsfasiliteter. Fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet får vi opplyst at begrunnelsen er «å holde bygge- og leiekostnader nede». Selve tallet er fastsatt etter at «Statsbygg innhentet arealtall for en rekke offentlige og private bygg i Norge og andre land».
Ved Høgskolen på Vestlandet medgir rektor Berit Rokne at det er kravene fra oven som begrenser hvordan det nye bygget skal utformes.
– Det er sterke føringer fra departementet på hvordan fremtidens utdanningsbygg skal bygges. Føringene tillater ikke at nye bygg har en overvekt av cellekontor, sier Rokne når vi spør hvorfor hun har gått inn for aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Leder i Forskerforbundets lokallag Kristin Hinna lar seg ikke overbevise om at kombinasjonen av arbeidsplasser er en god løsning. Hun har engasjert seg i kampen mot aktivitetsbaserte arbeidsplasser, og mener at beslutningen er tatt over hodene på de ansatte, og uten hensyn til arbeidsmiljøet.
– De aller fleste av oss ønsker å vite at vi har et «hjemmeområde». Når jeg sitter på mitt kontor og forbereder meg til forelesning, vil jeg vite at jeg kan komme tilbake igjen uten at jeg må lure på om noen sitter på plassen «min» og at jeg må gjøre en reservasjon. Det ligger jo et byråkrati i dette også.
Motstanderne av aktivitetsbaserte arbeidsplasser fikk nylig utdelt et nytt trumfkort. Overlege i Arbeidstilsynet Jan Vilhelm Bakke og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Oslo Knut Inge Fostervold gikk gjennom forskningslitteraturen på feltet for å vurdere mulige konsekvenser av den statlige arealnormen på 23 kvadratmeter. Resultatet ble publisert i magasinet Helserådet.
– En såpass streng arealbegrensning utelukker bruk av cellekontorer til mer enn en liten andel av arbeidstakerne. Det hevdes at man kan løse problemene med såkalte fleksikontor, men vi kan ikke se at fleksikontorer løser problemene for folk som jobber med konsentrasjonskrevende arbeidsoppgaver med krav til korttidshukommelse, sier Bakke.
– Litteraturen er relativt unison om at de positive effektene som man mener at åpne kontorlandskap og fleksikontorer skal bidra med, ikke er der. Snarere peker mye av litteraturen i negativ retning, sier Fostervold. Han forsker til daglig på forholdet mellom fysisk arbeidsmiljø og stress.
Mye av presset på universitetene og høyskolene kommer fra Statsbygg. Er de villige til å lytte før man bestemmer seg for planløsning og areal?
Mens Rokne ikke ser noen annen løsning enn aktivitetsbaserte arbeidsplasser, har rektor Gunnar Bovim ved NTNU nylig sagt at han vil forsøke å øke arealnormen for vitenskapelig ansatte. Ifølge Universitetsavisa skal han i slutten av november ta opp dette i et møte med Kunnskapsdepartementet (KD).
Ekspedisjonssjef Toril Johansson i KD vil ikke svare direkte på Forskerforums spørsmål om arealnormen kan brytes, om uroen i sektoren bekymrer KD, eller om KD tar hensyn til forskningen på feltet. I en e-post skriver hun en generell uttalelse om at «utformingen skal være i tråd med retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet» og at «man bør ta hensyn til oppdatert kunnskapsgrunnlag i utformingen».
Kilde: Forskerforum
