Noen avklaringer om K2

Om et år skal 300 ansatte være flyttet inn i K2 i Bergen, men vi vet ennå ikke hvor alle ansatte skal ha sine arbeidsplasser i 2020. Før sommeren ble det etablert et utvalg for arbeidsplasstildeling i K1, ettersom det blir store omrokkeringer på de ansatte det kommende året. 



Det pekes på at det er "ulik motivasjon". Så får vi håpe at suksessfaktoren "å ta bekymringene på alvor", faktisk blir tatt på alvor.

Kan komme en del ombygging i K1, der sosialsoner nevnes eksplisitt

Så snakkes det om campusutvikling og aktivitetsbaserte arbeidsplasser, men ikke minst åpen campus kommer i større grad i K2. Det er på tide.

Målbildet er tydeligvis ikke helt på plass, men det skal bli mer attraktivt å være på campus. Høres bra ut dette, men vi får ikke så mye konkret.

Definere ting på nytt. Får lokaler som innbyr til å planlegge arbeidet på andre måter – her høres det oppriktig talt ikke særlig optimalt ut, men alle skal ha et "hjemmesone". Dette blir i praksis en etasje.

Den herskende klasse

Machiavelli er neppe et godt bilde for å forstå dagens offentlige sektor, men får her illustrere den herskende klasse.
Originalbilde: Stefano Ussi

Kristian Gundersen skiver om hvordan UH-sektoren styres, blant annet ut fra sin bakgrunn som medlem av universitetsstyret ved Universitetet i Oslo.

Mellom politikerne og fagfolkene har vi fått kilt inn en ny herskende klasse av direktører og styrerepresentanter. Disse kan med rette kalles en «klasse» fordi de representerer en lukket krets der de samme menneskene resirkuleres i virksomheter som ellers har lite felles.
/../
Gjennom min deltagelse som vitenskapelig representant i universitetsstyret har jeg møtt noen av de fremste representantene fra den herskende klasse, og sett hvordan pølsene lages i styrerommet. De er flinke folk og har stor arbeidskapasitet, men de er likevel ikke helt renessansemennesker. De vet derfor egentlig ikke hva som foregår i de høyst ulike og spesialiserte organisasjonene de styrer, deres innspill blir generiske og overfladiske. For at de skal kunne beholde oversikten er lederklassen avhengige av at alle virksomheter ledes etter de samme prinsipper. Vi får altså en ledelsesfilosofi som er tilpasset lederklassens behov for sjablonger, snarere enn virksomhetenes varierte behov.