fredag 10. januar 2020

Årsrapport 2019 – Forskerforbundet sentralt

En liten årsrapport fra Forskerforbundet sentralt. Nedenfor en forkortet versjon:

Skroting av foretaksmodellen
I januar 2019 ble forslaget lagt i skuffen av Iselin Nybø. Prosessen viste også at akademia fortsatt har evnen til å mobilisere, når situasjonen krever det. Vår jobb må være å sørge for at forskerne litt oftere hever stemmen i fellesskap, så vi blir hørt.

Fra lukkede til åpne prosesser
For dessverre er ikke alle like opptatt av å lytte til forskerne. Ikke en gang da regjeringen og Forskningsrådet bestemte seg for å slutte seg til Plan S, ble det lagt en plan for hvordan denne omveltningen skulle forankres hos dem saken tross alt gjelder: De som faktisk publiserer. Vi sa klart ifra, og krevde at norske forskere og forskningsinstitusjoner måtte sitte rundt bordet når den videre veien mot åpen publisering skulle avgjøres. 

Lønnsløft til stipendiatene
Økonomisk endte mellomoppgjøret rundt resultatet i frontfaget i samtlige tariffområder. Men i statsoppgjøret forhandlet vi fram et viktig gjennomslag: Tre ekstra lønnstrinn til nye stipendiater, et etterlengtet lønnsløft for en gruppe som har hatt alt for lav lønnsutvikling. 

Lokale krefter
Det er på den enkelte arbeidsplass de viktigste slagene vinnes, og vi er utrolig stolte av hvor dyktige tillitsvalgte våre medlemmer har i ryggen. I møter med våre lokallag og tillitsvalgte, hører vi hele tiden om små og store gjennomslag.

Slaget om forhandlingsretten
Mange lokallag forteller om medvirkning og medbestemmelse under press. Forskningen bekrefter denne utviklingen. Blant annet viser Medbestemmelsesbarometeret at mange opplever at arbeidslivet går i autoritær retning. Derfor var det stor spenning knyttet til reforhandlingen av Hovedavtalen i staten høsten 2019. Ikke minst fordi Arbeidsgiverrådet i staten ønsket å svekke avtalen. Forhandlingene endte med forlengelse av den gjeldende avtalen, og dermed var i det minste rammeverket for medvirkning reddet for denne gang. Selv om vi gjerne skulle kommet videre.

Forskermelding får støtte
Arbeidslivet endrer seg, og også forskerrollen er i rask endring. Stikkord er åpen forskning og publisering, internasjonalisering, «prosjektifisering» og et problematisk tellekantregime. Samtidig gir rekrutteringen til forskeryrket grunn til bekymring. Usikre karriereveier er en hovedgrunn til at bare halvparten av unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere.

Midlertidighet – lys i tunellen?
Den store jobbusikkerheten for unge forskere, viser seg i midlertidighetstallene. Fortsatt er 18,1 prosent av de vitenskapelig ansatte i akademia uten fast jobb. Dette er en liten nedgang fra 2018, men utviklingen går alt for sakte i riktig retning. Det positive er at vi har kommet dit at alle er enige om at situasjonen er uakseptabel, og det er mer pinlig å toppe midlertidighetsstatistikken nå enn før. Vi har en statsråd som har gitt meget klar beskjed om at bruken av midlertidige stillinger skal ned, og som har lovet å ta i bruk sterkere virkemidler dersom rektorene ikke gjør hjemmeleksen sin..

Akademisk frihet
Den siste rapporten fra Scholars at Risk, et internasjonalt nettverk av akademiske institusjoner som arbeider for å forsvare den akademisk friheten og forskernes menneskerettigheter, er dyster lesning. Den dokumenterer over 300 angrep på akademiske institusjoner og deres forskere i året som har gått, også i land som USA, Storbritannia, Ungarn, Russland og Polen. Forskere angripes ikke i Norge. Men også her ser vi tendenser til at den akademiske friheten utfordres. Det samme gjelder troen på vitenskapen.

Klima – en fagforeningssak
Stadig flere har gitt beskjed om at de ønsker at vi gjør mer i kampen for klima og bærekraft. Det signalet har vi tatt på alvor. Nå setter vi i gang et systematisk arbeid for å kartlegge og redusere vårt eget klimaavtrykk. Bærekraft var tema på vårt forskningspolitiske seminar i høst. 

Medlemsrekord
Nå er vi over 23.000 medlemmer, også det en betydelig framgang fra 2018. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar