Ukas tillitsvalgt: Kristin Lofthus Hope, HVL

Byggeplassen utenfor K2 i Bergen – på flere måter et bilde på (bygge)prosesser ved HVL

De tillitsvalgte er selve ryggraden i Forskerforbundet. I spalten «Ukas tillitsvalgt» løftes disse hverdagsheltene frem. Når er turen kommet til Kristin Lofthus Hope og lokallaget ved HVL.

Kristin får blant annet spørsmål om hva medlemmer tenker om å arbeide i åpne kontorlandskap.

– Det er ikke tvil om at store og åpne kontorlandskap er en stor bekymring for mange. Vi har medlemmer som jobber på mange ulike måter, men vi har alle behov for å ha en arbeidsplass der vi kan få mulighet til å gjøre konsentrasjonsarbeid. Konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser som skal spare areal, ble besluttet av HVL-ledelsen uten diskusjon med ansatte og organisasjonene. Svært mange er bekymret for hvordan dette vil påvirke deres evne til å utføre arbeidet. Nå blir ikke aktivitetsbaserte arbeidsplasser innført ved åpningen av vårt nye flotte bygg på grunn av smittevernregler, men utsatt til «postkorona». Det kan stilles spørsmål ved om akademisk arbeid er forenlig med denne måten å organisere arbeidet på.

Intervjuet avsluttes med noe av det som gjøre det kjekt å jobbe ved HVL.

– Jeg har kjekke og dyktige kollegaer som støtter hverandre. Latteren er ikke langt unna selv i en krevende tid med mange omlegginger i en fusjonsprosess. Samtidig er det å arbeide sammen med studenter om fag både utviklende og engasjerende. Vi er en høyskole i rask utvikling, og det er spennende og utfordrende å være med på denne reisen!

Les hele intervjuet på forskerforbundet.no

Dialogmøte om Universitetsprosjektet

Forskerforbundets lokale leder Kristin Loftus Hope er en av de som skal holde innlegg under morgendagens (29.5) webinar.

Noen av spørsmålene som vil bli tatt opp i webinaret er

• Hva betyr en profesjons- og arbeidslivsretta profil i praksis?
• Hva innebærer denne profilen for den enkelte ansatte (utdanning, forskning og/eller administrasjon)?
• Hvilken kompetanse må et arbeidslivsretta universitet ha?

Virus i kontorlandskapet kan endre arbeidslivet

Den sørkoreanske strategien med massiv testing og smittesporing gir også gode data om hvordan koronaviruset sprer seg. Forskerne har undersøkt hvordan smitten spredte seg i åpne kontorlandskap  og funnene er publisert i en foreløpig studie i Emerging Infectious Diseases. Tette arbeidsmiljø kan være et høyrisikosted for spredning av covid-19 og potensielt en kilde til ytterligere spredning», heter det i denne studien.

– Hvis man sitter veldig tett, er det ugunstig. Det som betyr noe, er at man klarer å holde tilstrekkelig avstand, minst én meter. Det handler nok mer om hvor tett vi sitter enn hvor stort landskapet er, sier overlege Bjørn Gunnar Iversen ved Folkehelseinstituttet til Aftenposten

Iversen ser for seg at det vil komme en diskusjon om hvilken betydning bruk av åpne kontorlandskap har for spredning av koronavirus.

Free seating – en tilleggsrisiko

– Det kommer an på hvor lang tid det går mellom hver som skal bruke plassen, og om man får tørket av mellom hver bruker. Hvis det er hyppige bytter, er det ikke så gunstig. Vi anbefaler derfor at utstyr som brukes av flere rengjøres etter bruk, sier Iversen.

• Les også: Bygger om åpne kontorlandskap – ikke så god ide likevel

Spørsmålet er dermed hva som venter de som etter hvert vender tilbake til kontorlandskapene.

– Det er klart at swmittekildene er flere i et åpent kontorlandskap enn på cellekontorer og hjemmekontorene. Men spørsmålet er i hvilken grad vi klarer å endre kontorlandskapene, sier Anne Grethe Solberg ved Arbeidsforskningsinstituttet på Oslo Met.

Hun tror at arbeidslivet blir forandret, men først og fremst fordi nye erfaringer med bruk av teknologien har gjort flere klar over at det går an å utføre arbeidet hjemmefra.

• Les også: Sykefraværet øker betydelig i kontorlandskap

Solberg tror at det blir mindre «free seating» da det er en stor smittekilde å dele pult med andre. Aftenposten viser til DNB, som vanligvis ikke har faste plasser. Men nå, under koronapandemien, er færre på jobb og alle har faste plasser gjennom uken. 

Twitters sjef åpnet tidligere denne uken for å gi de ansatte mulighet for hjemmekontor på permanent basis, og New York Times skriver om hvordan store selskaper på Manhattan vurderer hvorvidt det er verdt å bruke så mye penger på å leie kontorer når folk kan jobbe hjemmefra.

Kilde: Aftenposten via Arkitekturnytt

«Hjernekraftprisen 2020»

Forskerforbundet ber medlemmene om å sende inn sine fortellinger om betydningen av forskning og utviklingsarbeid og bidra til å synliggjøre viktigheten av hjernekraften til Forskerforbundets medlemmer!

Formålet med prisen er å synliggjøre hvilken rolle forsknings- og utviklingsarbeid har i samfunnet vårt og hvilken viktig jobb våre medlemmer gjør på mange områder. Bidraget skal være en fortelling om hvorfor forskning og utviklingsarbeid (FoU) er viktig og hvilken betydning det har for samfunnet.

Hjernekraftprisen skal bidra til å etablere en større forståelse for satsing på FoU og kunnskap som viktige investeringer for framtida, og løfte betydningen av dette arbeidet for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling, lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.

Alle medlemmer av Forskerforbundet kan sende inn bidrag, uavhengig av stilling og arbeidssted. Bidrag kan formuleres i ulike sjangre og medier, enten det er i form av en kronikk, et essay, en film, en utstilling eller andre måter å presentere budskapet om betydningen av FoU-aktivitet på. Bidraget bør kommunisere godt til et allment publikum.

Prisen er på til sammen 200 000 kroner, og fordeles på én eller flere vinnere. En jury bestående av Tora Aasland (tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister), Andreas Tjernshaugen (forfatter og redaktør i Store norske leksikon), sittende leder i Norsk studentorganisasjon og Guro Elisabeth Lind (leder i Forskerforbundet), kårer en eller flere vinnere av Hjernekraftprisen ut fra en vurdering av hvilket bidrag som har best kvalitet og formidlingsevne.

Du kan lese mer om tidligere tildelinger av Hjernekraftprisen her.

Prisen deles ut på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 10. november 2020, eller alternativ arena dersom seminaret ikke kan gjennomføres som vanlig. Prisvinnerne blir kunngjort på Forskerforbundets nettsider.

Forskning må vurderes på nye måter

Originalbilde: ErAnger

For å få en sunn forskningskultur må vi utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende, skriver John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Idag vurderes forskningens kvalitet i for stor grad ut fra hvor den er publisert. Publisering i tidsskrifter med høy såkalt impaktfaktor (IF) blir gjerne brukt som mål på kvalitet. Vi må utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende.