Forskning må vurderes på nye måter

Originalbilde: ErAnger

For å få en sunn forskningskultur må vi utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende, skriver John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Idag vurderes forskningens kvalitet i for stor grad ut fra hvor den er publisert. Publisering i tidsskrifter med høy såkalt impaktfaktor (IF) blir gjerne brukt som mål på kvalitet. Vi må utvikle vurderingsformer der forskningens innhold og ikke hvor den er publisert er det avgjørende.

Forskningsrådet er derfor glade for at Per Ottar Seglen i et innlegg i DN 15. april påpeker at impaktfaktoren har store svakheter. Det er et mål på hvor mye artiklene i et tidsskrift i gjennomsnitt blir sitert, men sier ingenting om kvaliteten til den enkelte artikkel. Når den blir brukt som kvalitetsmål, bidrar den – som Seglen viser – til å gjøre forskningssystemet dysfunksjonelt. Dagens system med prestisjetidsskrifter er med på å fremme publisering av positive funn og studier som ikke lar seg reprodusere.

Misbruket av impaktfaktoren er en viktig bakgrunn for den såkalte Dora-erklæringen om vurdering av forskning. Dora (San Francisco Declaration on Research Assessment) understreker at IF ikke må brukes som et surrogatmål for kvaliteten på individuelle artikler eller forskere. Til nå har over 1900 forskningsorganisasjoner og nær 16.000 forskere verden over sluttet seg til erklæringen. Nylig undertegnet universitetet i Helsingfors og Stockholms universitet erklæringen. Også i Norge har mange institusjoner signert Dora, og Forskningsrådet gjorde det i 2018. Universitetet i Stavanger er den foreløpig siste norske institusjonen som sluttet seg til Dora nå i april.

Les hele innlegget i DN.no.