Forskerforbundets leder, Guro Elisabeth Lind, skriver i Khrono om "
To forslag Hoel bør legge i skuffen".
Bakgrunnen er Stortingets vedtak 6. februar av en ny Universitets- og høyskolelov. Like viktig som selve loven er revideringen av forskriftene til loven, som nå er på høring.
Lind understreker at det er mye bra i forslaget. Dette postdoktorstillingen, som er blitt mye tydeligere definert som en kvalifiseringsstilling, samt at postdoktorene sikres rettigheter til forlengelse ved sykdom, og like muligheter som stipendiatene til forlengelse ved uforutsette hendelser som hindrer progresjon i kvalifiseringsarbeidet.
Videre er det positivt at man igjen åpner for å kunne flytte seg sidelengs i de to karriereløpene (mot dosent eller professor), hvor førstelektorer kan søke overgang til førsteamanuensis, og vice-versa.
Lind viser imidlertid til to andre forslag til endringer vil ha motsatt effekt.
Regjeringen vil lukke muligheten for å søke opprykk fra høgskole- eller universitetslektor til førsteamanuensis. Det er uforståelig. Over 4 000 vitenskapelig ansatte er i slike stillinger, og mange av dem har forskerambisjoner, er under forskerutdanning eller i ferd med å sluttføre en doktorgrad.
/../
Forslaget innebærer et ubegrunnet brudd med en årelang, velfungerende opprykksordning, som ingen har tatt til orde for eller diskutert konsekvensene av å fjerne. Dette forslaget kan ikke vedtas.
Den andre problematiske forskriftsendringen er knyttet til nye språkkrav. Jeg forstår ønsket om at ansatte i akademia skal beherske norsk språk og kultur, for å kunne formidle, undervise og fungere i det norske arbeidslivet. Et eksplisitt språkkrav for alle ansatte i rekrutteringsstilling, er imidlertid ikke klokt.Kilde: Khrono