På fortvilet jakt etter en kontorplass

I forbindelse med moderne kontorkonsepter blir det skrevet og sagt mye. Ofte rrettet man også blikket til utlandet. Da kan en finne en interessant artikkel i den veldig næringslivsvennlige og konservative tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung: Schreibtisch verzweifelt gesucht!

Et kort sammendrag:

Artikkelforfatteren konstaterer at de nye fleksible kontorløsninger som blant annet finnes blant Adidas, Deutsche Bank, BMW, Lufthansa og Microsoft (i Düssseldorf) for det meste er egnet til å spare på utgifter til kontorer. Gitt at slike nybygg inneholder færre fysiske arbeidsplasser enn det finnes ansatte i bedriften. 

De nye løsningene bidrar ikke til å fremme kommunikasjon, samarbeid og utveksling. I stedet fører den nye hverdagen til oppløsning av arbeidsmiljøer, mindre ansvarsfølelse for hverandre - spesiell hva som angår inkludering av nyer kollegaer - og gjør de ansatte til «hjemløse».

En ansatt fra Microsoft kommenterte med at han heller sitter hjemme ved kjøkkenbordet enn å balansere PCen og kaffekoppen i en av de nye lenestoler som angivelig skal fremme konsentrasjonen.

Artikkelen refererer også til forskning: Fraunhofer Institut für Arbeitswirtschaft und Organisation fant ut at motivasjonen var stort sett den samme ved både faste og fleksible arbeidsplasser. Når de så på trivsel og prestasjonsevne var det litt bedre med faste arbeidsplasser. En arbeidsmedisiner påstår at de nye «fleksible» løsninger forsterker en trend av økning av psykiske lidelser og hjertesykdommer.

Artikkelen handler ikke om utdanningssektoren eller forskningen, utelukkende om privat næringsliv.

Frankfurter Allgemeine Zeitung har en hel serie om arbeidsplasskonsepter.

Arbeidsmiljø i kontorlandskap og flekskontor. Fordeler og ulemper

Det som finnes av forskning er klar på at arbeidsplasser i ulike former for landskap kan være bra for de som jobber prosjektbasert (på samme prosjekt). Samtidig viser forskningen til produksjonstap (lavere effektivitet) ved arbeidsoppgaver der en individuelt må konsentrere seg om kognitivt krevende oppgaver. At forvaltning, utdanning og forskning nå ser ut til å bli påtvunget slike arbeidsvilkår er dermed forstemmende.

Det opereres med en rekke forskjellige betegnelser, noe som i seg selv bidrar til å forvirre: fleksikontor, aktivitetsbaserte kontorarbeidsplasser, Activity based Flexible Offices (A-FOs), flex-offices.

Arealnormen i framtidige statlige kontorlokaler er 23 kvm BTA per ansatt (KMD 17.12.2015).

Flekskontor innebærer «free seating» og «clean desk» i arbeidsstasjoner for 75% (eller eventuelt en annen andel) av de ansatte i arealet med mulighet for inntil 30 % lukkede arbeidsstasjoner både for aktiviteter som skal skjermes fra omgivelsene, og aktiviteter som omgivelsene trenger skjerming for (Statsbygg 01.11.2016)

• Kombikontor er åpne landskap med faste plasser.
• Clean desk tilsier at alle arbeidsstasjoner skal ryddes for neste bruker hver gang den forlates. 
• Free seating innebærer at ingen har faste arbeidsstasjoner.

Kontorlandskap kan være bra for de som har bruk for det, som i avisdesker, prosjektgrupper, arkitektkontorer, kontrollrom som «Cape Canaveral» etc, men ikke for de med «fokusbehov». For dem:

• Ingen indekserte og fagfellevurderte studier fra Pubmed (Medline), Google scholar og ORIA bekrefter påstander om positive effekter på arbeidsmiljø.
  
  
• Mest produksjonstap får de som må konsentrere seg om kognitivt krevende oppgaver med behov for fullt fungerende korttidshukommelse uten distraksjon

Følgende presentasjon er laget av Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet:

Den gylne kontorløsning

Debatten rundt arbeidsplassløsninger har igjen kastet loss i norske aviser. Denne gangen er det innføring av nye arbeidsplassløsninger i regjeringskvartalet diverse akademiske miljøer i Norge som har gitt debatten vind i seilene. Ansatte ved akademiske institusjoner protesterer mot planlagte løsninger de oppfatter som inkompatible med dagens arbeidsprosesser, og viser til erfaringer fra Høgskolen i Malmø, hvor det ble innført åpne løsninger med fritt plassvalg. Løsningene fungerte dårlig i Malmø, og blir i dag bygd om til cellekontor igjen.

SMAP - Smarte, attraktive og produktive arbeidsplasser

Hvorfor er det så vanskelig å bygge cellekontorer?

Staten vil ha flere åpne kontorlandskap, uten faste plasser. Forskerforum skriver om dette i en sak med utgangspunkt i det planlagte nybygget ved Kronstad, Høgskolen på Vestlandet, Bergen.

I arbeidet med det nye bygget har det blitt vedtatt et prinsipp om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, eller fleksikontorer. I sin reneste form innebærer det at oppgavene du har i løpet av en dag avgjør hvor du jobber. Noen dager jobber du i kontorlandskap, andre dager booker du et eget kontor. Når du har møter eller veiledning, booker du rom for det. Dette har særlig skapt frykt blant vitenskapelig ansatte.

– Vi er tre personer på samme enhet, og det er lav terskel for å spørre om noe. Det kan oppstå nyttige diskusjoner. Men jeg opplever det ofte som et støymoment når de på den andre enheten i landskapet snakker sammen eller får telefoner, sier Linn Jeanette Fylkesnes.

Alle i landskapet har fått støyreduserende øretelefoner, men de tar bare vekk bakgrunnsstøy, ikke stemmer.

– Vi har et lite stillerom, men det er ofte i bruk, og vi kan ikke bruke det som kontor eller møterom. Vi skulle gjerne hatt flere stillerom. Jeg er såpass ny her at jeg blir distrahert med en gang noen kommer inn i landskapet. Særlig når jeg skal lese eller skrive lengre dokumenter, sliter jeg med konsentrasjonen, sier Lise Tønjum.

De forstår Sissel Roslands bekymring, men påpeker at det ikke bare er vitenskapelig ansatte som ønsker seg sitt eget kontor.

Men hvorfor er det så vanskelig å bygge cellekontorer til forskere i 2017? Det enkle svaret er «fordi staten sier det».

Åpne landskap fremmer ikke kreativitet og samarbeid

Reduserte kostnader og økt kreativitet er vanlige argumenter for åpne kontorlandskap. Men ifølge svenske psykologforskerne kan det motsatte være tilfelle. 

Aktivitetsbaserte kontorer og flex-kontorer betyr at ansatte ikke har en fast arbeidsplass, men endrer miljøet avhengig av oppgaven de jobber med. Flere universiteter er i ferd med å introdusere slike arbeidsplasser og diskuteres blant annet ved Mälardalens Universitet, Lunds Universitet, Chalmers og Stockholms Universitet.

Tuija Muhonen, professor ved Institutt for bystudier ved Malmö Universitet, har undersøkt hvordan de ansatte opplevde flyttingen til kontorlandskap i det nybygde Niagara-huset. Resultatene viste et klart mønster der flere aspekter, både i det psykososiale og fysiske arbeidsmiljøet, ble oppfattet å være vesentlig verre etter flyttingen enn før. De fleste foretrekker et eget kontor.

 Det var ingen som mente at kreativiteten hadde økt.

– Det är inte lätt att ha spontana samtal eftersom man är rädd att störa andra i den öppna miljön. Man undviker telefonsamtal och istället ökar korrespondensen via e-post, sier Muhonen.

Kilde: Tidningen Curie

Kontorlandskap, til skade eller gagn?

Kontorlandskap til skade? Kunnskap blir i liten grad blir trukket inn; ledere baserer seg på egne fortolkninger https://t.co/Tg4FnqxHuQ pic.twitter.com/XjvFe9eaAz

— Arkitekturnytt (@Arkitekturnytt) October 19, 2017

Bjørn Arne Øvrebø, NAV Arbeidslivssenter i Hordaland, har skrevet om "Kontorlandskap, til skade eller gagn?" i Norsk forening for arbeidsmedisin tidsskrift Ramazzini #2 2017. Les artikkelen i sin helhet (side 16 til 19), men funn og konklusjon kan oppsummeres slik:

Produktivitet
I kontrollerte studier synes arbeidseffektiviteten for standardiserte oppgaver å falle mellom 2 og 10% [12]. For arbeid som krever selvstendighet, variasjon
i arbeidsoppgavene og konsentrasjon er det vanskeligere å anslå effektivitetstap, men pilotstudier antyder en nedgang på 30% [6,7].

Sykefravær
I en studie av 2403 arbeidstakere i Danmark fant man for kontorlandskap med mer enn 6 arbeidsplasser en økning i gjennomsnittlig antall sykefraværsdager på 60% sammenliknet med cellekontor. Ansatte i 2 – personers kontorer hadde 50% økning av sykefravær, mens det ble notert 36% økning i 3 – 6 personers kontorer [10]. Tilsvarende funn er gjort i andre studier, også for fleksible kontorløsninger [4].

Støy
Støy synes å være et problem for 60% av dem som jobber i kontorlandskap, sammenliknet med 6% i cellekontor. Støy gir tap av konsentrasjon. I en studie i Danmark fant man at hodepine, stress og mindre overskudd ga seg utslag i at 60% av de spurte opplevde nedsatt konsentrasjon, 35% sa de gjorde feil i jobben, mens nær 25% sa at støyen var så sjenerende at de må jobbe overtid for å få ro til å få gjort oppgavene sine [6].

Det å samle en stor, sammensatt arbeidsstokk i en standard åpen løsning kan virke mot sin hensikt.

Eksisterende kunnskap blir ikke brukt 
Kunnskapen som finnes på området i liten grad blir trukket inn ved utformingen av lokaler; ledere baserer seg heller på egne fortolkninger og erfaringer med de ansattes arbeidsmønstre [1].

Konklusjon

Forskningen oppsummert her indikerer at åpne eller delvis åpne kontorlandskapstyper utgjør en helserisiko, spesielt der de utelukkende benyttes for å spare husleie og areal.

Litteraturgjennomgangen tilsier også forsiktighet med åpne kontorlandskap fordi de ansatte ikke klarer å tilpasse seg forholdene slik man har antatt [5].

Det er tydeligvis mange fallgruver i planlegging og under bygging. I stedet for økt kommunikasjon, samhandling og fleksibilitet kan man få negativt stress og dermed irritabilitet og konflikter i arbeidsmiljøene med økt turnover og større fravær som konsekvens.

Via Arkitektur  & Miljøteknologi

Brev til rektor - Nybygg 2020

Forskerforbundet gjennomførte en felles høring som gikk ut til alle fagforeningene ved HVL sine medlemmer. Resultatet var en lang rekke innspill som går mot såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser. 232 fagorganiserte har gitt sine innspill. Disse innspillene, som gjennomgående går mot aktivitetsbaserte arbeidsplasser, ble vedlagt brevet til rektor.

Innspillene kan sammenfattes slik: Brev til rektor - Nybygg 2020 (Forskerforbundet-HVL)

Health warning for university staff with clear desks

Fra "Niagara" ved Malmö Högskola (YouTube). Ideene høres bra ut, men viser seg å fungere dårlig i praksis

Jan Petter Myklebust har skrevet om debatten omkring åpne kontorlandskap og aktivitetsbaserte arbeidsplasser i University World News.

Concern over open plan offices is reinforced by the research of Jan Pejtersen of the Danish National Centre for Social Research on the issue of open plan offices and the impact on people’s health.

He told University World News that he would not participate in the Norwegian debate, but forwarded research he has carried out on the issue, involving large surveys of people in multiple-occupancy office space and with control groups in ordinary offices for one person.

The analysis was based on a national survey of Danish inhabitants between 18 and 59 years old where 2,403 employees reported working in offices. The different types of offices were characterised according to the self-reported number of occupants in the space.

The results showed that absence due to illness was significantly related to having a greater number of occupants in the office when adjusting for confounders – influence on the statistics from outside factors.

Kilde: University World News

Aktivitetsbaserte arbeidsplasser gir mindre arbeidsro og lavere effektivitet

«Tidsmessige kontorlokaler i lyse og lette farger» kan i vår tid være menneskefiendtlig – og dessuten motvirke kommunikasjon og samarbeid på arbeidsplassen, skriver Svein Egil Omdal i en kommentar:

Omdal viser blant annet til konkrete erfaringer fra Malmö. En sak som også omtales i Universitetsavisa:

Under slagordet slagordet «mötesplats, kommunikation, öppenhet, flexibelt och innovation» ble bygget åpnet. Niagara-bygget kostet 750 millioner svenske kroner å bygge, og er høyskolens nest største. Det rommer to fakulteter, 500 tilsatte og 4500 studenter.

Huset ble kåret til årets bygg i Sverige, og har et aktivitetsbasert konsept, med fleksible plasser og «clean desk». Representanter fra flere norske universiteter og høyskoler dro på synfaring til Sverige for å ta kontorfyrtårnet i nærmere øyensyn. Var det slik de skulle jobbe i fremtiden?

I Malmø var alt protestene havnet på ledelsens bord. Kort tid etter at huset var åpnet, var det tydelig at de tilsatte ikke trivdes. Mange fant ikke arbeidsro i det fleksible og innovative landskapet. De valgte å arbeide hjemme.

Ifølge avisen Sydsvenskan er en ombygging på trappene, skriver På Høyden. To år etter at bygget sto klart, skal det nå bygges om, skriver avisen.«Fleksibilitet» skal fremdeles være institusjonens fane. Men flere vegger kan være på vei opp igjen.

– Vi må ta en gjennomgang av Niagara. Dette er ikke effektivt, sier rektor Kerstin Tham til avisen Sydsvenskan.

En egen arbeidsgruppe skal kartlegge hvordan personalet ønsker å ha lokalene sine. De skal også se på hvordan fremtidige forskningssentre kan vokse fram i lokalene til det nye universitetet.
Hadde ledelsen ved denne kunnskapsbedriften lest det etter hvert overveldende forskningsmaterialet på området, ville de sett at mennesker som ar behov for å konsentrere seg arbeider dårligere i landskap.

Innspill til Kronstad 2

Kronstad 2 er under utbygging. Det er et viktig prosjekt for trivsel og arbeidsmiljø for alle ansatte ved HVL, campus Bergen,

I disse dager jobbe det med å ferdigstille hvordan bygget skal være. Det er kommet signaler om at ledelsen ønsker aktivitetsbaserte arbeidsplasser (ABA).

Gjennom denne underskriftskampanjen imot aktivitetsbaserte arbeidsplasser ønskes det at ansatte kan gi et signal om hvordan et slik bygg skal utformes.

Tilbakemeldingen vil bli sendt til rektor, styringsgruppa for Kronstad 2 og styret.

Neste møte i brukergruppa er 11 oktober.

Forskerforbundets markering knyttet til nybygg på Kronstad

Fryktar kontora forsvinn i nytt bygg

Høgskulen på Vestlandet sitt nybygg på Kronstad er førebels planlagt med ope kontorlandskap for alle tilsette. – Urovekkande, seier hovudillitsvald i Forskarforbundet, Kristin Hinna i et intervju i På Høyden.

I starten var bygget planlagt med 70 prosent cellekontor – medan dei siste romplanane no ikkje inneheldt reine cellekontor i det heile tatt.

Hovudtillitsvald for Forskarforbundet Kristin Hinna sit i brukargruppa for bygget – og reagerer sterkt.

– Eg tenker at dette er drastisk. Det er veldig urovekkjande at dei gjer det slik. Den forskinga som finst i forhold til ope landskap er eintydig på at det fører til mistrivnad, meir stress, større sjukefråvær, mindre produktivitet, og det blir gjort fleire feil, seier Hinna

Svært misfornøyde med aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Avisen Sydsvenskan beskriver misnøyen med prestisjebygget Niagara, som kostet 750 millioner kroner å bygge og som samler 4 500 studenter og 500 ansatte.

Ansatte skulle ikke ha faste arbeidsplasser, men slå seg ned der det var ledig. Modellen kalles aktivitetsbaserte arbeidsplasser, eller ABW.

Med honnørord som ”møteplasser, kommunikasjon, åpenhet, fleksibilitet og innovasjon” skulle Niagare tilby ”stimulerende kunnskapsmiljø for studenter, forskere og lærere”, lovet høgskolens ledelse. Og slik ble det. For en del av de ansatte, Men ikke for alle, skriver avisen.

Heller ikke studentene er fornøyd, ifølge avisen, de klager på at det ikke finnes noen steder de kan sitte og arbeide. Bygget er tegnet av danske Lundgaard & Tranberg Arkitekter. En viktig del av beslutningen om den indre utformingen var at åpne kontorlandskap ville spare gulvplass – og penger.

Kilde: Universitetsavisa

Spesialnummer om ulemper ved kontrolandskap

Folkehelseintituttet står bak Helsebiblioteket.no og tidsskriftet Helserådet. Siste nummer av Helserådet er et spesialnummer med tema kontorlandskap (PDF), og dette oppsummeres slik:

"Kontorlandskap har blitt lansert som gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt. For fagprofesjonelt arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse ser dette imidlertid ut til å fungere dårlig. Slike arbeidsoppgaver krever hovedsakelig individuell innsats der samspill mellom andre arbeidstakere ikke er av primær betydning, selv om det ofte kan være et sekundært behov. 

Resultater fra den vitenskapelige litteraturen viser at de i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og får økt sykefravær. Det er ikke vist at flekskontor kan oppfylle krav til arbeidsmiljø for kognitivt utfordrende og konsentrasjonskrevende arbeid med krav til korttidshukommelse. 

Manglende kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom arkitektoniske løsninger og fysisk arbeidsmiljø kan føre til at ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan betale en høy pris i økt sykefravær og tapt produktivitet for fordelene med åpne kontorlandskap."

Debatt ved @hvl_no om ulemper ved åpne landskap / aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Fiks, men likevel dårlig ide? https://t.co/5iGkljPEMM

— Arkitekturnytt (@Arkitekturnytt) September 14, 2017

Møte om nybygg - Bergen

Møte om nybygg 2020 er tirsdag 12 sept kl 11.15-12.00 på Aud8 (D113)

Her finner du en oppsummering av møtet med innlegg og relevante vedlegg.

Det skal være møte i brukerutvalget

• 20 september
• 27 september
• 11 oktober
• 25 oktober
• 1 november
• 15 november

Forskerforbundet HVL-Bergen kommer tilbake til videre prosess.

 

Forskning om Landskap/aktivisertbasert arbeidsplasser

1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/15764312/ (Ergonomics)
   http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00140130512331319409?needAccess=true(fullteksat)
   
2. http://tidsskriftet.no/2014/06/legelivet/apne-kontorlandskap-stresser-hjernen
   Åpne kontorlandskap stresser hjernen
   
3. http://fazit.no/onewebmedia/Enkeltkontorer%20eller%20%C3%A5pent%20landskap.pdf
   Enkeltkontorer eller åpent landskap?
   
4.  https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2411910
   Hvorfor velger bedrifter å sitte i kontorlandskap, og hva vet man om effekten av å velge kontorlandskap i forhold til andre (lukkede) løsninger? Denne masteroppgaver gir en litteraturgjennomgang
   
5. http://www.universitetsavisa.no/campus/2016/06/27/Slakt-av-%C3%A5pent-landskap-ble-liggende-i-skuffen-58389.ece
   Campusprosjektet: Slakt av åpent landskap ble liggende i skuffen
   
6. http://www.forskerforum.no/pne-kontorlandskap-eller-cellekontorer/
   Åpne kontorlandskap eller cellekontorer?
   
7. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-arbeidsmedisin/aRamazzini/
   Ramazzini er et fagtidsskrift utgitt av Norsk forening for arbeidsmedisin-Den Norske Legeforening.
   
8. https://no.linkedin.com/pulse/aktivitetsbaserte-arbeidsplasser-hva-er-det-egentlig-karlsen
   Aktivitetsbaserte arbeidsplasser - hva er det egentlig og hva kreves for å lykkes?
   
9. https://www.ledernytt.no/nye-maater-aa-tenke-paa-nye-maater-aa-jobbe-paa.5932206-311239.html
   Nye måter å tenke på - nye måter å jobbe på

 

Programmet

• Hovedtillitsvalgt ved FF Kristin Ran Choi Hinna ønsker velkommen og gir litt bakgrunn for møte 
• Tom Skauge fra tidligere brukerutvalg for nybygg 2020 sier noe om første del av prosessen 
• Elisabeth Søiland arkitekt og stipendiat ved senter for Kunnskapsbasert praksis fortelle om hva forskningen sier om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. 
• Spørsmål/kommentarer/diskusjon

OU-seminar for administrativt ansatte

Tema: Hvordan skal vi organisere oss?  Nye modeller for å ivareta alle teknisk administrativ ansatte medlemmer på best mulig måte.

Sted: Fleischers Hotel, Voss

Tid: 18.-19 september – fra lunsj til lunsj

Endelig program kommer etter sommerferien, men sett av datoene allerede nå!

Påmelding via skjemaet nedenfor:

Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene

Regjeringen vil ha tettere samarbeid mellom skoler og lærerutdanninger, og mellom barnehager og barnehagelærerutdanninger.44,5 millioner kroner skal brukes på å styrke samarbeidet som skal gi en skole hvor elevene lærer mer. 

Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene gjelder frem til 2025.
Strategien gjelder for alle lærerutdanningene, både til skole og barnehage. 

Universitets- og høyskolesektoren, lærerorganisasjonene, KS og andre relevante aktører har vært involvert i utviklingen av strategien. 

Strategien har fire overordnede mål.

1. Studier som er faglig krevende og givende 
2. Faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer 
3. Kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehagesektoren og skolesektoren 
4. Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdannings-institusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren 

• Nasjonal strategi for lærerutdanningene.pdf

Kilde: regjeringen.no

Spørsmål før medlemsmøte 6. - 7. juni

På AU 5 mai til sak 11/17 ble vi enige om at vi skulle ha en undesøkelse for å få innspill til hvordan Forskerforbundet kan bli mer synlige i de ulike nærregionene.

Svarfrist 1. juni

Seminar for medlemmene v/HVL 6. og 7. juni

Påmelding innen 27 mai.

Tema: Utfordringer for nytt lokallag

Sted: Bjørnefjorden Gjestgiveri, Os

Tirsdag 6. juni

kl. 12.00: Lunsj

kl. 13.00: Velkommen v/lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna

kl. 13.15: Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Petter Aaslestad

kl. 14.30: Pause

kl 14.45: Hvordan er tillitsvalgte synlige overfor medlemmer ved HVL? v/Gisle Kleppe, Gjert Anders Askevold + og Hege Svigum

kl 16.00: Aktuelle saker v/ lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna

kl. 17.00: Slutt for dagen

kl. 19.00: Middag

Onsdag 7. april

kl. 09.00 Hva er/skal HVL være/bli – tanker rundt dette v/rektor Berit Rokne

Kl. 10.00 Hvordan kan vi dra i samme retning og ivareta medlemmene på en best mulig måte v/FF sentralt (må avklares)

kl. 11.00 En heterogen medlemsmasse – ulike behov? Innspill og diskusjon

kl. 12.00: Lunsj og hjemreise

Årsmøte – 7. mars 2017

Det vil bli avholdt et ekstraordinært årsmøte tirsdag 7 mars.

Det vil bli et todelt årsmøte. Første del begynner kl 15.00

Del 1

HVL – årsmøte (video – møte) kl 15.00
Dagsorden

1. Konstituering
   a. Godkjenning av innkalling
   b. Velg av møteledere
   c. Valg av referent
   d. Valg av to personer til å underskrive protokoll
2.  Godkjenning av dagsorden
3. Midlertidige vedtekter i interimsfasen (2017) (fremlegg av arbeidsgruppe)
4. Konstituering av interimsstyre i 2017 – vår 2018 (fremlegg av arbeidsgruppe)
5. Budsjett for 2017 (fremlegg av arbeidsgruppe)
6. Styrets forslag til Arbeidsprogram 2017 – vår 2018 (fremlegg av arbeidsgruppe)
7. Valg av valgkomite v/leder

Del 2

De gamle lokallagene har sine årsmøter på sine geografiske plasser (HSH, HiB og HiSF)
Godkjenning av årsrapport og regnskap

Vi avslutter med middag på hver sin geografisk plass.
Påmelding for de ulike studiestedene er på linkene under:

Frist for påmelding 2 mars

Påmelding FF-HVL Sør

• Stord: møterom UND 111, kl 15. Middag på Frugård (http://frugaard.no/, kl 17.30.  
• Haugesund: møterom HAUG 2086, kl 15. Middag på India Gate (http://www.indiagate.no/, kl 17.30. 

Påmelding FF-HVL Midt

• Møterom D112, Kronstad, kl 15.
  Middag på Bergtatt, Bømergt 42-44, kl. 17.30

Påmelding FF-HVL Nord

• Sogndal: møterom auditoriet i 2. etasje i Høgskulebygget (Storen), kl 15. Middag Sogndal Hotell, kl 17.30.
• Førde: møterom Anga, kl 15: Middag på Pikant, kl 17.30.

Første styremøte, lokallag HVL

Første styremøte blir på Gardemoen 10 februar.

På sakskartet står blant annet forslag til styre og arbeidsgruppe i interimfasen, samt et foreløpig arbeidsprogram, budsjettforslag. 

Videre vil en diskutere saker som skal opp på HVLs styremøte, i Haugesund, 15. og 16. februar.

«Akademisk frihet under press»

Idealet om høyere utdanning der institusjonene og fagpersonene er uavhengige av en styrende statsmakt har stått sentralt siden Willhelm von Humboldt. Denne friheten har lenge vært under press, fra ulike hold.

Forskerforbundet har i sin skriftserie gitt ut «Akademisk frihet under press. Om sentrale prinsipper og utviklingstrekk».

Dere finner den på https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2017-1_Akademisk_frihet.pdf